Petra van Haren om de åtte årene av AVS-presidentskapet

Desember er tradisjonelt slutten av året og for AHV er dette mer enn noen gang. Rådspresident Petra van Haren begynner som direktør for European Association of School Heads (ESHA) i januar. Og det betyr å si farvel. Hos KADER ser vi tilbake på en begivenhetsrik åtteårsperiode, der Van Haren gjorde alt for å styrke rektors posisjon og gjøre den mer synlig.

Petra van Haren (1965) bor i skogkledde Apeldoorn, hvor hun også vokste opp. Han kommer fra en katolsk familie. «Vi vokste opp med en åpen holdning, selv til andre trosretninger: alle har lov til å være der.» Etter Pedagogisk høgskole fulgte han et hovedfag og et MBA-kurs. Petra underviste i 17,5 år, var intern veileder, hovedkontorkoordinator og hovedlærer. Han jobbet også i utlandet i noen år som leder i næringslivet. Etter å ha tjent som hovedlærer i ti år, overtok han stillingen som AVS-president i 2014. Et annet faktum: Van Haren snakker flere språk, inkludert tysk, fransk, italiensk og albansk. Og det har alltid vært involvert i internasjonalisering.

Så passer overgangen til European School Heads Association (ESHA) deg?
«Ja! Gjennom ESHA forventer jeg å kunne gi et viktig bidrag til saker som mottak av flyktninger og (innvandring)
barn, barnemishandling, digitalisering,
personlig utvikling, kunnskapsdeling og internasjonalt samarbeid. Det siste er viktig, spesielt for skoleledere. Det interkulturelle perspektivet får deg til å skjerpe perspektivet ditt. ESHA samler grunnskoleledere fra 23 land. Sammen fremmer vi kvaliteten på utdanningen. Å dele kunnskap og utveksle erfaringer er nødvendig for å holde deg våken. Under fjorårets kronekrise ble dette klart nok en gang: Vi kunne lære av erfaringer fra land som allerede var blokkert. I tillegg blir mine personlige interesser, som sport, kultur og musikkutdanning, også diskutert på ESHA.»

Hva er etter din mening høydepunktene de siste åtte årene i AHV?
«Jeg ser stolt tilbake på ESHA-konferansen i Maastricht i 2016. Hele provinsen var involvert. Vi hadde et program (Sustainable Vitality Committee jobbet hardt med dette) der Limburg-skolene fikk tre eller fire ESHA-skoleledere, slik at nettverksfunksjonen ble veldig kraftig. Du trenger din regionale kontekst for utvekslingen, men det store bildet er nødvendig for inspirasjon. Vi har mange felles temaer. For eksempel må alle europeiske land forholde seg til immigrasjon og fremme av digitalisering. Vi kan også lære av hverandre innen arbeidsforord. For eksempel dro vi som AVS til Norge med tariffforhandleren. Der har tariffoppgjøret flere regionale virkninger. Det er selvfølgelig ikke overraskende at situasjonen i Nederland også er annerledes i storbyene enn i provinsene.

Hvordan var det i starten, da du nettopp tok over etter tidligere president Ton Duif?
«Ton Duif var AVS! Og så kom plutselig en kvinne i førtiårene, som var annerledes i alt. Dette er en mulighet. En ny vei kan tas. I mellomtiden var rådet for OP blitt opprettet, som representerte en del av arbeidsgiverne. Det var administrative avtalers tid, det handlet om administrasjoner og lærere. Skolens rektor var fortsatt ute av spillet. Da registeret over skoleledere ble tatt inn i forskriften, var det et viktig skritt. Yrket er svært avgjørende for kvaliteten på utdanningen. I tillegg spiller skoleledere en nøkkelrolle i å beholde og posisjonere lærere. Der det er en god rektor, er flyten av lærere lavere. Dette er lobbyen jeg la til: plassering av rektor og et operativt syn på pedagogisk innovasjon. Hvordan få pedagogisk utvikling i gang med teamet ditt.»

Hva tror du er forholdet mellom medlemmene og presidenten?
«AVS er en klubb av ledere. Samtidig er også skoler forskjellige og meninger. Som president er det viktig at du tar med meg den nyanserte stemmen. Autonomi er stikkordet, da kan lederen gjøre de riktige tingene. For eksempel, i tilfellet med kronekrisen, har vi alltid sagt: ingen er bundet til det umulige, det må være håndterbart. Som regissør tar du din egen beslutning. Noen ganger er det lurt å organisere ting på skolen din annerledes for elevene enn vi har avtalt på nasjonalt nivå.»

Hva mener du er de viktige nyvinningene innen utdanning?
«Autonomien og mangfoldet vi nettopp snakket om er nødvendig for å kunne implementere innovasjoner. La oss ta Integrert barnesenter (IKC) som et eksempel. Denne utviklingen gir muligheter for barn som ikke får mye hjemme innen kultur, kunst og idrett. Alle barn har rett til bred utvikling og dette omfatter mer enn grunnopplæring. Et IKC i et vanskeligstilt område der det bor mange mennesker med ikke-nederlandsk bakgrunn, hvor integreringsproblemer er involvert, krever annen støtte enn en landsby på Veluwe”.

Utdanning gjorde seg gjeldende under hans presidentskap. Tenk på skoleledernes kampanjer i 2018 og 2019. Fikk du det som du ville med dette?
«Thijs de Roover (AOb-syndikat) og Jan van de Ven (PO-initiativ i Actie) ga startsignalet for PO i Actie i 2017. Det var et klart trekk nedenfra og opp. Målet var å forbedre lønnen til lærere i grunnskolen. AVS støttet dette. Men vi ønsket også konkrete avtaler for skoleledere. Derfor satte vi i gang handlingene våre. I 2018 ble det inngått enighet om forbedring av lærernes lønn. Tre fjerdedeler av våre medlemmer var enige i dette, med kommentaren om at det måtte organiseres noe i neste skift for blant annet lønn til skoleledere. Rektors stilling skaper dilemmaer. Rektor er en operativ arbeidsgiver i skolen og tilhører derfor det administrative fellesskapet. Du er ansvarlig for teamet ditt, men også – sammen med de andre direktørene i styret ditt – for helheten. Noen ganger er du tilknytningsfaktoren. Noen ganger befinner du deg mellom hammer og ambolt. Det vi har fått til med kampanjene er at det nå er et godt stillingsklassifiseringssystem, der faktiske oppgaver og ansvar ligger til grunn for lønnen. Dette er fortjenesten. På den annen side er vi ikke der ennå».

Hvordan ser du på rektors fremtid?
«Det vil se utover mer enn tidligere og vil tillate utsikt utenfra. Dette kan for eksempel ses i suksessen med kryssmentorprogrammet, som vi samler skoleledere og bedriftsledere med. Vi hadde allerede erfart hvor stimulerende det er å utveksle ideer om lederspørsmål med folk utenfor utdanningssektoren. Rektor er stadig mer gründer og undersøkende, akkurat som i næringslivet. Da jeg snakket med Merel van Vroonhoven i forhold til hans forskning på arbeidsmarkedsproblemer i utdanning, kom vi på ideen om å organisere et strukturelt nettverk for bedriftssjefer og skoleledere, basert på våre erfaringer fra tidligere nasjonale skoleledere. . Hva får vi med dette? Det er en profesjonaliseringsprosess og bidrar til et positivt sosialt image. Skolelederne har så langt vært for beskjedne. Det er på tide at vi bare vurderer profesjonalisering i ledelse og verdsettelse av arbeid.»

Hvilket budskap gir du til foreningen og dens medlemmer?
«Vi må virkelig levere på den fremtidige agendaen for skoleledere. Jeg er helt for å bryte ned skottene. Integrering av barnehage i dagens utdanningssystem, ikke lenger forskjellen mellom grunnskole og videregående opplæring, tilby bistand innenfor skolens vegger. Det burde vært mye mer samarbeid i elevenes interesse. Skoleledere spiller en foregangsrolle i dette. Nå er jeg på politikkens radar. Denne anerkjennelsen og posisjoneringen må være permanent. Nettverket av skoleledere, selv på internasjonalt nivå, er viktig for å gjøre den stemmen tydelig hørt igjen og igjen, og jeg vil fortsette å jobbe for dette ”.

Ramme
Denne artikkelen dukket opp i Frame (Primær). AVS-medlemmer får Kader på matta hver måned. ikke medlem ennå? Se tidligere publiserte utgaver her, bli medlem og få et nytt eksemplar i innboksen din hver måned fra nå av!