Den faste komité for folkehelse, velferd og idrett ønsker å lære lærdom fra de skandinaviske landene om omsorgsoppgaver og langtidspleie. Vilans-forskerne gjorde dette ved å sammenligne de siterte landene med hverandre på egenskaper som finansiering, teknologi, regulatoriske byrder, uformell assistanse og kundestøtte.

Hva gjør Skandinavia smartere enn oss?

«Forskningen gir en rekke interessante innsikter for Nederland,» sier Henk Nies, direktør for Vilans og professor med spesialutnevnelse av helseorganisasjon og politikk ved Vrije Universiteit Amsterdam. «De skandinaviske landene ligner på Nederland: det er et høyt velstandsnivå, det er gode sosiale strukturer og det er solidaritet med sårbare mennesker i samfunnet og omsorgen er av høy standard. Resultatet er at den kollektive belastningen for blant annet helsevesenet er høy i et internasjonalt perspektiv. Men i Nederland er spesifikke helsekostnader enda høyere, mens aldring av befolkningen går langsommere. I fremtiden vil kostnadsutviklingen i Nederland langt overstige de skandinaviske landene. Grunn til å se nærmere på disse landene for å se hva de gjør smartere enn oss.»

Ingen rolle for helseforsikringsselskaper

Selv om årsakene til disse forskjellene er vanskelige å forklare, ser det ut til at den skandinaviske modellens enkelhet, både når det gjelder omsorgsledelse og implementering, bidrar til effektiv ressursbruk. «Det er karakteristisk at de laveste forvaltningsnivåene (kommuner og regioner) er ansvarlige for helsevesenet, økonomisk og vesentlig. Helseforsikringsselskaper eksisterer ikke eller spiller nesten ingen rolle, og det er langt færre ulike helsetilbydere. Det er en bestemt finansieringsform per område. Innbyggerne betaler skatt og også relativt små personlige bidrag, sier Nies. «Og med et godt kvalitetsnivå og større klarhet for innbyggerne om hva de kan gjøre.»

Problemer knyttet til teknologi og arbeidsmarkedet

Blant mange andre konklusjoner er inntrykket at Nederland er mye mindre avansert på teknologiområdet enn de skandinaviske landene. Gjerne også når det gjelder mulighetene for innbyggere til å bruke egne data. For eksempel i Sverige og Danmark er personlige journaler tilgjengelige for borgere. Endelig er arbeidsmarkedsproblemene alvorlige i Skandinavia, akkurat som i Nederland. Nies: «Det er bemerkelsesverdig at proporsjonalt mange flere jobber i langtidspleie i Sverige enn i Nederland. Dette til kostnader som kan sammenlignes med de i Nederland. Sammenligning av internasjonale data viser at Nederland har et relativt høyt antall deltidsansatte i helsevesenet. Dette indikerer en annen arbeidsmoral. I Skandinavia er heltidsarbeid mer normen enn i Nederland.» Rapporten viser også at også Skandinavia har stort fokus på selvstendigheten til sårbare mennesker i deres miljø.