Få temaer har vært debattert i Haag så lenge uten resultater som folkeavstemningene. I dag gjøres det et nytt forsøk på å inkludere folkeavstemningen i Grunnloven. Representantenes hus diskuterer den såkalte korrigerende folkeavstemningen.

Politiske redaktører svarer på fem spørsmål.

1. Hva er en korrigerende folkeavstemning?

I en korrigerende folkeavstemning kan innbyggerne fortsatt avvise en lov som allerede er vedtatt av Representantenes hus og Senatet, eller erklære den ugyldig. Resultatet av folkeavstemningen er bindende, regjeringen kan ikke se bort fra resultatet.

Hvis det for eksempel ble innført en ny lov som sier at vi kun kan kjøre i en hastighet på 80 kilometer i timen på motorveien, vil innbyggerne mot den kunne bli opphevet i en slik folkeavstemning. Dette er ikke mulig for alle lover: Folkeavstemningsloven som er under vurdering, gjelder for eksempel ikke lover knyttet til kongefamilien og lover knyttet til skatter, budsjetter eller traktater.

2. Hva er reglene for en slik folkeavstemning?

Enhver borger kan prøve å organisere en folkeavstemning om enhver lov som ikke faller inn under en av unntakskategoriene. For dette er det nødvendig å samle et fast antall underskrifter. Resultatet av folkeavstemningen er juridisk gyldig dersom den såkalte «resultatterskelen» er nådd: antall personer som mot loven skal være minst halvparten så stor som antall personer som stemte ved stortingsvalg.

Det er fjerde gang det er gjort forsøk på å innføre en korrigerende folkeavstemning. I 1999, 2004 og 2017 mislyktes tidligere forsøk på å innlemme forslaget om en slik folkeavstemning i grunnloven. Dette siste forsøket er et initiativ fra tidligere PS-parlamentsmedlem Ronald van Raak.

3. Har vi aldri holdt en folkeavstemning?

Du har rett. I april 2016 gikk vi til valgurnene for å stemme over assosiasjonsavtalen mellom EU og Ukraina. Men 32 prosent av velgerne gikk til valgurnene for den folkeavstemningen og mer enn 60 prosent av dem stemte mot traktaten.

Resultatet var derfor juridisk gyldig, men det var en rådgivende folkeavstemning. Skapet var derfor ikke bundet av resultatet. I praksis følte regjeringen på presset og besluttet etter avslaget å ikke stemme mot hele traktaten, men å sette inn et vedlegg med tilleggsbetingelser. Resultatet: alle var misfornøyde.

4. Vil det fungere nå?

Denne muligheten virker ekstremt liten. Dette er en grunnlovsendring. Det er knyttet spesielle regler til dette. Senatet og huset har allerede stemt over den korrigerende folkeavstemningen: et lite flertall var for. Men siden det er en endring av grunnloven, må begge hus stemme over den igjen nå som valget har funnet sted. Og da må det være to tredjedels flertall.

VVD, CDA og SGP har så langt vært absolutte motstandere av den korrigerende folkeavstemningen. Til sammen står de for 51 plasser. Det nødvendige to tredjedels flertall oppnås derfor ikke; den henger også på et sete. Stemmegivning skjer ved navneoppråb, så tilhengere av loven håper at et parlamentsmedlem fra den motsatte leiren tross alt vil stemme for loven.

Om det vil skje er egentlig spørsmålet. VVD og CDA sier allerede at fraksjonene vil stemme enstemmig mot.

5. Hva er følsomheten til delene?

SGP og CDA har alltid vært prinsipielt imot folkeavstemninger, og nå er VVD det også. Partiene mener at det enkle ja/nei-spørsmålet i folkeavstemninger ikke yter rettferdighet til sakenes kompleksitet. Det ville også øke motsetningene i samfunnet, mener disse partiene.

Men selv partiene som skal stemme over forslaget er ikke helt entusiastiske. For eksempel sliter GroenLinks og PvdA med prestasjonsterskelen. Dette sikrer at et lovforslag bare forkastes dersom minst halvparten av det totale antallet personer som stemte ved stortingsvalget stemmer mot det i folkeavstemningen.

I praksis betyr det at et lovforslag kun kan forkastes dersom 5 millioner mennesker stemmer mot det i folkeavstemningen. Et nesten uoppnåelig tall, mener partene.