Da halve Nederland fortsatt kom seg etter de vanvittige spådommene og resultatene, kom resultatene fra Rotterdam og Middelburg, de første virkelige byene, i natt. De viste et helt annet, men ikke mindre slående bilde enn resultatene fra Tubbergen, Emmen og Schiermonnikoog. Mens protestpartiet BBB vinner monsterseire på opptil seksti prosent av stemmene på landsbygda, er situasjonen en helt annen i byene. Venstreskyen har blitt den største festen i både Rotterdam og Middelburg. I Rotterdam, en gang den viktigste byen for både Wilders og Baudet, kom BBB til og med på femteplass med 8 % av stemmene. Tidligere Leefbaar-formann Joost Eerdmans» JA21 står fast på 6,4% og mangler derfor bare PvdD. Hva skjedde her?

I alle samtalene var det selvfølgelig hovedsakelig den misfornøyde borgeren, det nærmest mystiske aspektet. Det er tydelig at innbyggerne som er ansvarlige for raset i det politiske landskapet er misfornøyde. Men en Ipsos-undersøkelse viser at dette ikke er saker som konsekvent blir sett på som avgjørende. Ikke klima eller migrasjon er grunnen til å stemme på BBB, viste NOS. Nitrogen er heller ikke engang det viktigste. Nei, velgeren er opprørt over «ministrenes inkompetanse».

Dette overrasket meg fordi dette kabinettet åpenbart er inkompetent, men ikke mer inkompetent enn noen av forgjengerne. Selv den aktuelle nitrogenminister Christianne van der Wal (VVD) blir ikke sett på som inhabil. De Volkskant kjente henne en 8 i septemberdet høyeste antallet av alle.

Kanskje BBB-gevinsten mer enkelt er uttrykket for den ultimate proteststemmen tross alt.

I ettertid handlet ikke valgkampen om venstre eller høyre, men mellom Kaag og Van der Plas. Førstnevnte har inntatt en ganske teknokratisk posisjon, sistnevnte omvendt. Den kalde virkeligheten kontra den varme følelsen. Dette ble faktisk sett i det aller første møtet mellom de to i salen, i 2021 under 1. april-debatten på «funksjon andre steder». Debatten der stillingen til VVD-lederen hang i en tråd. — Stoler du fortsatt på Rutte? Van der Plas ville derfor vite om Kaag. Det var et uvanlig spørsmål, ved første øyekast mer menneskelig enn politisk. Det var som et realityprogram. Kaag ble overrumplet og uttrykte i sitt svar en tvil som senere skulle føre til historiens lengste kabinettdannelse.

Jeg leste nylig en artikkel om hvordan reality-TV endrer politikk. Reality-TV, i motsetning til hva navnet antyder, består av A til Å. Det er fiksjon oversvømmet i en saus av autentisitet. Fremveksten av populistiske protestpartier falt sammen med starten av Big Brother på TV, som startet i 1999. Et program som dreide seg om stemmegivning og klembarhet. Noe som førte til diskusjon ikke lenger om innholdet – det var ingenting å se – men om følelse og oppfatning. Se onsdagens resultater. Caroline van der Plas ville vinne Big Brother på kort tid.

Det hotteste realityprogrammet for øyeblikket, Wie is de mol, dreier seg om hvem som vet hvordan man jukser best. Det ville skinne i det også. Talkshow passer like godt til den bevegelsen fordi de ikke søker sannheten, men etter moro og underholdning. I sammenheng med å bevare atmosfæren handler det aldri om å demaskere. Dette er heller ikke mulig for da ville gjestene holdt seg unna.

Ikke gjør feil. Til tross for Van der Plas» fengslende og ærlige image, trives partiet hans med bedrag. Det er ingen nitrogenkrise, slår han for eksempel ettertrykkelig fast. Det er ganske løgn at Baudet onsdag kveld benektet at han hadde lidd et nederlag. Hvis du ikke liker virkeligheten, må du bare finne på noe annet i disse kretsene. Populistiske partier dreier seg om bedrag.

Akkurat som protestpartier alltid dreier seg om én person. Fortuyn, Wilder, Baudet. Det er ingen tilfeldighet at personligheter med et utseende eller føles veldig annerledes enn resten. Vis at de er forskjellige. Som ikke tilhører den etablerte orden. I tillegg gjør et slikt utseende seg godt på TV.

Velgerne har som regel ingenting å gjøre med at lykkesøkere går i den populistiske lederens fotspor. Enten de heter Van Haga, Brinkman eller Herben. Derfor er det alltid dårlig. De begynner å krangle eller dropper skuffet. I denne forbindelse trenger Rutte nå bare å holde seg i ro for å overleve. Det er en god sjanse for at BBB viser sprekker før han kommer inn i Senatet.

Protestvelgere behandler stemmesedlene sine som et skrapelodd. Og de fortsetter å tape. Men de fortsetter å tro det. Ny runde, nye muligheter. For fire år siden stemte de overveldende på Baudet av misnøye. Hvis det er en gruppe velgere som har grunn til å være skuffet nå, så er det denne gruppen. Men merkelig nok handler ikke analysene om det. De vil aldri bli stilt til ansvar fordi den skuffede velgeren av media blir sett på som et offer, som en patetisk. De må aldri innrømme at de var litt dumme.

Du kan også se onsdagens utfall mer positivt og mindre kynisk. Alle spillene de vant er nye, selv Left Cloud er ny. Slik sett er det rett og slett et stort ønske om innovasjon blant velgerne. Noe som ikke er overraskende med tanke på ruinene til Rutte.

Samtidig, foruten Wopke Hoekstra, er det bare én stor gruppe tapere – dyrene i Nederland. Enten du er ulv eller gris, ku eller kylling, er det valgt en side som ønsker å drepe deg. Tror du ikke har rett til liv. Dyrehaterne til BBB har vunnet. Selv om de ikke ser det slik i det hele tatt. Tross alt elsker de dyr! For vel, du kan bare benekte virkeligheten.

I denne sammenheng er det bra at Partiet for dyrene igjen har vunnet terreng. Partiet tar alltid små skritt, men det gjør jevn fremgang. Å bevisstgjøre er hardt og sakte arbeid, men det lønner seg bedre enn juks i det lange løp. Selv i politikken er ærlighet den beste politikken.