Med den store mengden ekstra offentlige utgifter som Rutte IV ønsker å gjøre, kommer det nye kabinettet nærmest GroenLinks valgprogram, sier økonom Wimar Bolhuis. Når det gjelder det økonomiske grunnlaget er det egentlig et «Klaver-skap», er han enig podcaster Pålitelige kilder.

Som «investeringskabinett» har Rutte IV gått inn på en helt ny vei, som skiller seg betydelig fra for eksempel Rutte II-regjeringen til VVD og PvdA, da det måtte kuttes betydelige på mange områder. Koalisjonens nye budsjettstandarder for VVD, D66, CDA og ChristenUnie er «et reelt brudd med fortiden», sier Bolhuis, sjeføkonom ved Ecorys consultancy og foreleser i politisk økonomi ved Universitetet i Leiden.

Der tidligere statsråd helliget den europeiske standarden for å kjempe for et balansert budsjett – og gjerne et overskudd – har Rutte IV valgt å fokusere på et årlig budsjettunderskudd på 1,75 % av bruttonasjonalprodukt (BNP). Dette skaper mer rom for investeringer. Skapet er i tråd med forespørsler fra EU-kommisjonen og rådene fra den nederlandske sentralbankens president Klaas Knot.

På denne måten vokser den offentlige gjelden opp til 60 prosent av BNP. 60 prosent har alltid blitt sett av nederlandske myndigheter – etter europeiske budsjettregler – som den maksimale offentlige gjelden du faktisk burde ligge godt under. Bolhuis: «Regjeringen sier nå at det til og med er ønskelig å ha en så høy offentlig gjeld på strukturelt grunnlag.»

Ved starten av euroen som felles valuta var spesielt Tyskland og Nederland underlagt strenge skatteregler. Disse europeiske standardene – et budsjettunderskudd på opptil 3 % av BNP med et løfte om å arbeide for balanse eller overskudd og en maksimal offentlig gjeld på 60 % – ble stoppet under kronekrisen. Den europeiske union diskuterer nå rekalibrering av disse eksisterende reglene. Holland har nølt lenge, men nå ser de til og med ut til å ville vise vei.

«Det faktum at Nederland også går bort fra denne standarden for fremtiden gir mye rom for strukturelle investeringer,» sier Bolhuis. Ifølge en rask beregning rundt 120 milliarder euro mer på ti år. Han påpeker at Nederland fortsatt er for hans nye mål innenfor EU, fordi den gjennomsnittlige europeiske offentlige gjelden er 100 prosent av BNP.

Det nye nederlandskkurset er i tråd med den voksende ideen i Europa om at investeringer – for eksempel i klimatiltak – tildeles en egen plass i budsjettet som ikke teller med i offentlig gjeld. I statsrådens såkalte «Startnotat» skriver statsråd Sigrid Kaag (finans) at det blir et nytt utgiftstak. Det var allerede et tak på trygd, bistand og resten av budsjettet. Det er nå et fjerde investeringstak. Dersom for eksempel trygd eller bistand overskrides, er det ikke behov for å redusere investeringene. Utgiftsblokkene blir evaluert av seg selv.

I Reliable Sources påpeker Bolhuis at Rutte IV knapt tar noen skattemessige tiltak mot de mange ekstrautgiftene. – Det er mer effektivt å for eksempel gjennomføre klimapolitikk gjennom skatter. En fare nå er at alle de nye midlene – til klima, bolig, forskning og utvikling med mer – vil samle inn penger på jakt etter et reisemål i stedet for å lete etter penger til det som virkelig trengs. Fordi det politiske ønsket er: disse reserverte pengene må brukes».