Etter år med tvil, refleksjoner og diskusjoner ba statsminister Rutte 19. desember om unnskyldning for tidligere slaveri. Overgangen til en unnskyldning var en katastrofe. Det har vært kritikk av måten regjeringen har gått frem på, datoen og organiseringen. Statsråd Bruins Slot (innenriks) sa under debatten at hun også var skuffet over dette.

Stortingsmedlemmer fra venstre til høyre roser Ruttes unnskyldning. «Det var vakre ord,» sa BIJ1s Sylvana Simons. Statsminister Rutte ble også komplimentert av GroenLinks-leder Jesse Klaver. Under sin unnskyldningstale sa Rutte blant annet at «du setter ikke punktum, men komma».

Det store spørsmålet i dag var: hvordan gå frem etter kommaet? Det blir et såkalt bevissthetsfond på 200 millioner euro. Noen partier, inkludert VVD, er kritiske til det fondet. Pim van Strien (VVD) mener statsrådsplanene fortsatt er for vage. Han lurer på om pengene går til rett sted. PVV snakker om et «latterlig» fond, og SGP anser det også som en «risiko» å «blande» fortiden med «samtidige diskusjoner om diskriminering».

Skapet har fortsatt ingen reell plan for fondet. Jesse Klaver (GroenLinks) mener det er bra at regjeringen ikke umiddelbart utarbeider planen i detalj og vil snakke med de slavebundne folks pårørende først.

Etablere loven

Stortingsmedlem Tunahan Kuzu (DENK) mener pengene bør gjøres tilgjengelig på strukturelt grunnlag. MP ønsker også at en unnskyldning skal fastsettes ved lov fordi det fører til å «avklare og foredle» unnskyldningen.

Men statsminister Rutte vil ikke begynne der. Han frykter at juridisk forankring «kan forsinke hensikten med unnskyldningen, som er å uttrykke beklagelse over regjeringens historiske lidelser og et skritt mot forsoning».

Enkelte partier, deriblant PvdA, DENK og BIJ1, ønsker oppreisning i tillegg til en unnskyldning. VVD og CDA har tidligere uttalt seg mot oppreisningen. «Reparasjoner er et problem for oss,» sier VVD-medlem Van Strien.

Kabinettet understreket også igjen i dag at det ikke vil bli gjort noen erstatninger til etterkommere av slaver.

Spilleautomaten er åpen for ideen om å gjøre fridagen 1. juli

Minister Bruins Slot er åpen for ideen om at 1. juli vil være en fridag for å minnes slaveriets fortid og feire slutten på den. Om 1. juli skal bli en fridag bør ifølge statsråden avgjøres i tariffavtalene, etter Arbeidsstiftelsens uttalelse.

Representantenes hus har lenge ønsket å erklære 1. juli som en nasjonal fridag. Surinams opprinnelige høytid Keti Koti feires 1. juli, fordi den datoen i 1863 ble vedtatt ved lov å avslutte slaveriet. I virkeligheten tok dette først slutt ti år senere.