Partiene bestemmer så selv hvem som skal få plassene deres. Tidligere D66-partileder Alexander Pechtold hadde sin liste over egnede kandidater i spissen lenge før dannelsen. «Men så var det også folk som ringte meg mot slutten av treningen, antagelig ved en tilfeldighet, for å ta en kaffe. Vel, da er du egentlig for sent.»

Pechtold, selv minister, siktet til en blanding av ekte «festtigre» og folk utenfra. «Du ønsker også å motvekt folk som aldri har tid til å lage festflyers eller presentere endringer på konferanser. For et nytt utseende.» Det hender derfor at statsråder melder seg inn i et parti i siste øyeblikk. For fire år siden måtte for eksempel den kommende statssekretæren Menno Snel fortsatt søke om D66-kortet.

I tillegg til rett politisk tilhørighet er rett motivasjon veldig viktig, sier Rosenthal. Skriv opp grunnene til at folk ikke bør ha det. «Ikke for å bli kjent nederlender. Ikke for bilen med sjåfør. Ikke fordi de bare har suksess i tankene og ønsker å danse på bordet som Sigrid Kaag. Men fordi de nødvendigvis ønsker å tjene allmennheten.»

Ventende pengeavtrekker / plysjplaster

Tiltenkte statsråder og statssekretærer må være klar over at karriereoverføringer kan ha negative konsekvenser, sier Rosenthal. «Trusler er en del av det i disse dager. Kanskje du kan håndtere det selv, men gjør du det mot partneren din og barna?»

Selv uten trusler kan det være ganske vanskelig, for eksempel på grunn av all (sosiale) medieoppmerksomhet. Eller med Pechtolds ord: «Du vil bli ødelagt før du i det hele tatt begynner. Dessuten, hvis du holder deg for kort, er du en overflødig skattebetaler. For lenge er du et plysjklistremerke igjen.»

Ifølge den tidligere lederen av D66 betyr det at stadig færre «folk med ekte kvaliteter» er i humør. «Du trenger bare å se på Twitter en gang for å tenke: Jeg trenger det ikke.»