Julehistorie

25. desember 2022, 10:00

Generell

Uro i den store dyreskogen. Trær blir felt, luften er skitten, jorda er forurenset og biologisk mangfold er i tilbakegang. Noe må gjøres. En automatisk oversetter sørger for at alle dyr forstår hverandre og går sammen.

Noe må gjøres, men hva? Hva kan dyr gjøre? De ser på hverandre, men ingen vet svaret

Mister Owl ser seg bekymret rundt. Verden har ikke blitt noe penere de siste årene, og absolutt ikke bedre. Luften var skitnere, mer bråkete, naturen var mindre variert og ønsket ikke lenger å fryse. Færre blomster og ville planter, færre insekter, færre dyr og ja, natten er ikke lenger like mørk som før. Vel, bortsett fra på Texel. Det er sotet om natten siden de slukket gatelysene her og selv den gamle uglen hadde vanskelig for å finne veien om natten. Bortsett fra i landsbyene, hvor han fortsatt er blendet av tente lykter.

Sur nedbør

Miss Stork flyr høyt over Grote Dierenbos og ser ned på den vakre skogen, med de vakre tretoppene. Men du ser også her og der en bar stamme, av et tre som hadde bukket under for sur nedbør, oppvarming eller stigende grunnvann. I utkanten av den enorme skogen er noen tømmerhoggere i ferd med å hogge ned et tre. Men det er ikke lett, Trees Partis medlemmer har limt seg til treet. «Hendene ned!» roper et banner. Dette treet kan spares, men i løpet av årene har mange skogbiter blitt hogd ned. Slik kan det ikke fortsette!

Ecstasy-dump

Momfer de Mol hever snuten fra bakken, hostende og spytter. Det smaker vondt i munnen og lukten av anis i nesen. Han har aldri møtt noe så ekkelt. Mens han gravde gjennom en av korridorene, kom han over noe veldig ekkelt. En samling halvtomme tanker, plast, piller, annet søppel og mye skitt. Han har hørt om narkotikalaboratorier hvor det lages ecstasy. Lovbryterne skal ha lastet ned denne. Den kan leve med litt ugress, men dette… Synd! Det går helt i feil retning.

Smakseksplosjon

Økende forurensning er et tilbakevendende samtaleemne i Praathuis. Hvis dette fortsetter, vil Grote Dierenbos snart være ubeboelig

Zoef de Haas krysser skogen og stopper i en lysning. Han er sulten. Zoef er en elsker av raffinerte retter. Han elsker ville planter med en krydret smak. Ren natur, gjerne litt salt. Dette gir en så deilig smakseksplosjon i munnen. En gang var skogen full av dem. Men mindre og mindre de siste årene. Gresset har blitt fortrengt av gressstrå. De har ingen smak og er også seige. Det er på grunn av de enorme grise- og kyllingfarmene i utkanten av skogen. Tusenvis og tusenvis av griser og høner stappfulle sammen. Fiendtlig dyr og skadelig for miljøet. En stinkende og ekkel røyk legger seg i skogen og ødelegger naturen. Bah!

Grenadine

Hesten Meindert trasker langs Braamstruikse Binnenpad. Han har hatt en tøff dag. Dratt Aria Amusement hele dagen. en bondevogn full av turister som vandrer gjennom skogen. Nagende barn og byboere som klager med lite tålmodighet. Kusken liker å knekke pisken på ryggen. Meindert er trolig den siste hesten i vogna. Pensjonen nærmer seg, etterfølgeren er allerede i skuret: en traktor, bøndenes protest og det hele… Meindert er tørst. Han drakk fra innsjøen, deilig. Men i disse dager smaker det så vondt, nå drikker han helst et glass grenadin.

Snakk hjem

Økende forurensning er et tilbakevendende samtaleemne i Praathuis. Hvis dette fortsetter, vil Grote Dierenbos snart være ubeboelig. Noe må gjøres, men hva? Hva kan dyr gjøre? De ser på hverandre, men ingen vet svaret. Dyrene i Store Dyreskogen har lært å forstå hverandre, men dyrene utenfor skogen forstår ikke hverandre. Svarttrosten vet ikke hva slangen suser, ålen vet ikke hva oteren betyr og musa kan ikke forstå grisen.

Ed og Willem Bever

Ed og Willem Bever er opptatt i laboratoriet deres. De pirker med et genialt apparat. Fylt med ledninger, rør, beslag, skjermer, knapper og mye mer. Willem strammer en skrue, mens Ed drar et tøystykke på skjermen. Beverne mumler noe til hverandre og nikker fornøyd. Her er hvordan det skal fungere. Akkurat da kommer Truus de Mier inn på verkstedet. På jakt etter en rørlegger begynte vannrøret å lekke.

oversettelsesmaskin

Tutu tutu. Hva skal alt dette bety? Han har aldri sett et så spesielt apparat. Hun kommer i tide. Willem holder en mikrofon foran seg og ber henne snakke med den. Truus går umiddelbart. Ed ser på skjermen og leser teksten. «Vannrøret mitt lekker, kan du fikse det?» Beverne nikket fornøyd. Dyreoversettelsesmaskinen de har brukt så mye tid på å fikle med fungerer perfekt.

Eventyrjournal

Truus de Mier snubler nesten over føttene hennes for å bringe nyheten til M. de Uil. Du kan fortsatt inkludere den i Fabeltjeskrant i siste liten. Skriv en målrettet kommentar. De har endelig en metode for å snakke med dyr utenfor Den store dyreskogen. Nå kan millioner, milliarder av dyr forstå hverandre, inngå avtaler og inngå en verdenstraktat: The United Animals. «Hvis vi danner en samlet front, kan vi bryte menneskehetens kraft, avslutte deres hensynsløse og egoistiske livsstil og redde verden.» Mister Gufo avslutter med en appell: Dyr, ta makten!

samlebånd

Mens avisen trykkes, fortsetter Ed og Willem Bever å tukle uforstyrret. Ed klarer å minimere oversettelsesmaskinen slik at den kan sendes til alle verdenshjørner i en pakke fra Gerrit de Postduif. Willem setter sammen en fabrikklinje som enheten kan produseres med i massevis. Neste morgen er murmeldyr Jodokus, ulven Bor, Isodora Bird of Paradise, Mister Raven og alle de andre dyrene i den store dyreskogen på løpende bånd. På slutten av en utmattende dag venter tusenvis av pakker på å bli sendt. Leveres med dyrevennlig bruksanvisning og en omfattende handlingsplan.

Dyreskap

Gerrit og kollegene hans fra Postduif.nl flyr over hele verden og leverer oversettelsesmaskinene til de fjerneste hjørnene. Når pakkene er åpnet, enhetene er aktivert og meldingen oversatt, kommer dyr fra hele verden til Grote Dierenbos – fra land, sjø og luft. Praathuis er fullt av dyr. Dermed ble grunnlaget lagt for opprettelsen av det første bispedømmet. Frøken Ooievaar uttaler de historiske ordene: «La oss ta hender». Ooievaar de Mission er valgt til høylytt applaus.

Hvalblokk

Han forklarer stolt sin kampplan. Fugler fra alle land flyr inn i fabrikkene og gjør avføring over skorsteinene til de er fulle og alle de stinkende fabrikkene stenges. «Og vi vil fortsette slik til produksjonen er helt ren.» Hvis jegere vil skremme dem, er rovfugler klare til å lære dem en lekse. Hvaler blokkerer havner, hindrer skip i å seile og forurenser atmosfæren. Fartøy med seil og elektrisk fremdrift får passere. Gnagere biter slangene på bensinstasjoner, slik at biler ikke lenger kan fylle drivstoff og til og med fly er satt på bakken. Ladestasjoner blir stående urørt, elbiler kan fortsette å kjøre, jo flere jo bedre.

D dag

Og slik fortsetter frøken Stork en god stund, helt til hver dyreart har i oppgave å sette en stopper for folks dårlige vaner for alltid. Takket være Ed og Willem Bevers oversettelsesmaskin forstår hvert dyr nøyaktig hva det betyr. Hvis på D(ieren)-dagen signalet «It pour oan!» lyder, folk vet ikke hva som traff dem. Etter at dyreoffensiven begynner, stopper verden.

Kravpakke

Miss Stork ber Mister Owl skrive en melding til menneskeheten og oversette den gjennom maskinen. Han sier hvorfor dyrene handlet og hva deres kravpakke er: ingen mer bruk og utslipp av forurensninger, ingen avskoging, ingen utarming av land, slutt på fabrikkoppdrett og rett for dyr til å stemme.

Diskret forhandler

Det fører til et stort mediebråk, parlamentariske spørsmål rundt om i verden, og til slutt erkjennelsen av at dyrene har helt rett. Frøken Ooievaar er en tøff forhandler. Hun er ikke fornøyd med Haags bløff og tomme løfter. Først når dyr ser at overgangen blir tatt opp kraftig og merker at naturen og klimaet blir bedre, vil de trappe ned. Dermed ender alt opp, dyrene kan sove fredelig igjen og Mr. de Uil ytrer de historiske ordene: «Lukk øynene og hold kjeft».

Gerard Carpenter

Truus de Mier snubler nesten over føttene hennes for å bringe nyheten til M. de Uil