Først: hva har egentlig skjedd i det siste? USA har varslet boikott av vinter-OL i Beijing i Kina. De sender ikke dignitærer dit.

En diplomatisk, ikke-sportslig boikott. Det er et svar på hvordan Kina bryter rettighetene til blant annet uigurer. I dag ble det kjent at også britene vurderer et lignende trekk.

Det er også Peng Shuai-saken. Den kinesiske tennisstjernen anklaget en tidligere visestatsminister for seksuell overgrep. Etter det forsvant hun fra radaren en stund, og fortsatt er mange bekymret for henne. WTA, kvinnenes tennisforbund, stoler ikke på kinesiske myndigheter og har besluttet å avlyse alle tennisturneringer i Kina inntil videre.

Så i Midtøsten. Forrige helg landet Formel 1 i Jeddah i Saudi-Arabia. Ifølge mange er det egentlig ikke et land hvor menneskerettighetene blir behandlet godt. Til tross for boikottoppfordringene, fortsatte konkurransen med Justin Bieber som opptrådte på slutten av konkurransen. Og dette tok ham også mye kritikk på.

Qatars arbeidsforhold

Og til slutt VM. Den spilles i Qatar i slutten av neste år. Det har vært sagt mye om arbeidsforhold i stadionbygging og f.eks. LHBTI-rettigheter. B-ordet ble også ofte nevnt i denne sportsbegivenheten.

Nordmenn ser ut til å gå lenger i denne retningen. Tidligere sto «Menneskerettigheter, på og utenfor banen», eller «Menneskerettigheter, på og utenfor banen» allerede på landslagstrøyene. Norske klubben Tromsø IL tar det et skritt videre. Det er en QR-kode på uniformen deres, og hvis du skanner den, vil du bli henvist til en side med informasjon om menneskerettighetsbrudd i Qatar.

Ikke overraskende tar land, idrettslag og andre instanser grep. «For fem til ti år siden ble alle slags sportsbegivenheter premiert. Alle disse begivenhetene finner sted nå. Og dette skjer også i land som Kina eller Gulfstatene,» sier Jan-Willem van der Roest, idrettslærer og bedrift i Utrecht Universitet.

Dammen blir mindre

«Spesielt Gulfstatene ønsker å være mindre avhengige av oljeinntekter i fremtiden og dermed profilere seg på idrettsområdet. Mange vestlige land forventer ikke lenger idrettsarrangementer på toppnivå på grunn av de høye kostnadene. , med andre ord til tilordne et land som arrangør, ble det mye mindre.»

Videre var menneskerettigheter vanligvis ikke et kriterium ved utpekingen av en vertsby eller -land. Dette er nå tilfelle. Men vertslandene i dag og neste år ble derfor valgt for lengre tid siden, på et tidspunkt da Saudi-Arabia og Qatar fortsatt oppfylte alle kriteriene. – Det er derfor man ser at land og idrettsforeninger nå samtidig uttaler seg mot det, sier Van der Roest.

Det gjenstår å se om disse handlingene og uttalelsene virkelig gir mening. «I Kina vil de ikke miste søvn over diplomatiske boikotter som USA,» sa korrespondent Roland Smid.

«I tillegg blir land som kan støtte en boikott likvidert som en minoritet av Kina. USA, Canada, Australia og noen europeiske land vil kanskje like det, men land i Asia, Sør-Amerika og Afrika gjør det ikke. Og det er flertallet uansett. .»

Ikke-ledende politikere

«Og så: Dignitærer er ikke hovedpersonene i en sportsbegivenhet. Kanskje kineserne ville synes det er irriterende hvis idrettsutøverne ble hjemme, men ikke politikerne.»

Selv om kineserne ikke er helt imot et visst muskelspråk. — På den ene siden viser de at det ikke spiller noen rolle, men på den andre reagerer de veldig sterkt. Kina har allerede varslet mottiltak mot USA. «Så de bekymrer seg. Kina elsker prestisje. Denne typen handling tar bort noe av den prakten.»

Midtøsten-korrespondent Olaf Koens anerkjenner også denne prestisjetunge rollen. «Regimer som Saudi-Arabia ønsker å bli kjent internasjonalt. De ønsker å bli kjent. At sportsbegivenheter er ledsaget av massive menneskerettighetsbrudd og megalomanisk korrupsjon, som kan utslettes fra et teknisk-image-synspunkt.»

«Den legitime tilstedeværelsen av mørke praksiser»

Og det fungerer, forklarer Koens. «Dette er det smertefulle. Deltakelsen og tilstedeværelsen fra alle slags land legitimerer den mørke praksisen.» Tross alt er det ikke et eneste land som har trukket sine utøvere fra et arrangement eller en turnering.

«Det amerikanerne gjør nå med vinterlekene i Kina er allerede et skritt fremover,» sier Koens. «Men hvis du virkelig ønsker å målrette denne typen autoritære land, så er ikke en diplomatisk erklæring eller boikott nok. Da må du virkelig boikotte det.»