De store gutta får noen ganger et slag under koronaviruskrisen. Dette gjelder også verdens største investor, det norske statsfondet. Statens pensjonsfond utland, av nordmenn også kjent som «oljefondet» det tapte 188 milliarder kroner i første halvår i år (17,8 milliarder euro). Videre er utsiktene usikre for investeringene til fondet, som blant annet har ansvar for pensjoner i det skandinaviske landet.

I første kvartal tapte investeringsfondet 1350 milliarder kroner (128 milliarder euro). Det betyr at fondet, stiftet i 1990 for å øke Norges enorme olje- og gassfortjeneste, hadde sitt dårligste kvartal noensinne. Men fra april til slutten av juni hentet den inn 1162 milliarder kroner (110 milliarder euro), takket være oppgangen i aksjemarkedene etter den kraftige nedgangen i mars.

Magisk kant

Selv etter tapet i første halvår har fondet fortsatt mer enn 10.000 milliarder kroner i kontanter – en magisk barriere som ble brutt i fjor. Oljefondet hadde den gang et rekordstort årsresultat. I 2019 tjente nordmenn mer enn 150 milliarder euro fra et fond forvaltet av en avdeling av Norges sentralbank, Norges Bank Investment Management (NBIM).

I det offentlig eide fondet er det nesten 180.000 euro for alle 5,3 millioner nordmenn. Sparegrisen er derfor omtrent tre ganger større enn Norges årlige bruttonasjonalprodukt.

Statens pensjonsfond utland eier aksjer i rundt 9200 selskaper, inkludert store navn som Shell, Microsoft, Apple, Facebook og Nestlé. De eier 1,5 % av alle omsettelige aksjer over hele verden. For å spre risikoen investerer de også i eiendom og statsobligasjoner.

Les også
Nordmennene går først, så følger de andre etter

Delvis på grunn av press fra norsk politikk og samfunn, investerer ikke lenger NBIM i kullselskaper. På svartelisten er også produsenter av tobakk, klasevåpen og atomvåpen.

Paradoksalt nok er oljefondet hardest rammet av kollapsen i oljesektoren det siste halvåret. Investeringene i internasjonale oljeselskaper, inkludert nederlandsk-britiske Shell, falt med over 33 % i første halvår. Derimot økte investeringene i teknologiselskaper som Amazon og Alphabet, Googles morselskap, med mer enn 14 %.

Den norske stat kan ta ut penger fra oljefondet inntil maksimalt 3 % av formuen per budsjettår. I de første seks månedene ble 167 milliarder kroner (nesten 16 milliarder euro) fra investeringsfondet brukt til å støtte nasjonaløkonomien. I fjor strømmet regjeringen inn 18 milliarder kroner i fondet, fra Equinors inntekter. Staten eier majoriteten av aksjene i det norske energiselskapet, tidligere kjent som Statoil.

Investeringer kan oppleve «litt turbulens» igjen til høsten, advarte Trond Grande, visedirektør i NBIM. «Vi har allerede sett en slags V-formet bedring i finansmarkedene,» sa Grande til Reuters. «Jeg tror det er et lite gap mellom realøkonomien og finansmarkedene.» Selv om pandemien mister fart, kan det skje en børskorreksjon på grunn av den globale økonomiske krisen, sa nordmannen.

Leseliste




Send e-post til redaktøren