En Taliban-delegasjon ledet av utenriksminister Amiro Khano Agaqi ankom Norge lørdag for samtaler med sikte på å gi humanitær bistand til afghanere.

Den humanitære situasjonen i landet har forverret seg kraftig siden Taliban kom tilbake til makten i august i fjor, da et plutselig avbrudd i internasjonal bistand forverret situasjonen til millioner av mennesker som allerede er rammet av flere alvorlige tørkeperioder.

Taliban-delegasjonen møtte medlemmer av det afghanske sivilsamfunnet søndag og vestlige diplomater mandag.

På slutten av tirsdagens besøk hadde Taliban-representanter planlagt flere bilaterale møter, inkludert ett med en norsk politisk tjenestemann, og diskusjoner med frivillige organisasjoner.

«Dette er ikke … begynnelsen på en ubegrenset prosess,» sa Norges statssekretær Henrik Thune før møtet med delegasjonen.

– Vi forbereder oss på å komme med realistiske forespørsler slik at vi kan fortsette å følge med på om de er implementert, sier han til NTB.

Evnen til å yte humanitær bistand direkte til det afghanske folket bør ifølge NTB inkluderes i kravlisten.

Det bør også være et krav om respekt for menneskerettighetene, spesielt for kvinner og minoriteter, ved å garantere universell tilgang til utdanning, tilgang til helsetjenester, retten til arbeid og bevegelsesfrihet.

Savnet kvinnerettighetsaktivister

Selv om islamister hevder å være i ferd med å bli modernisert, med kvinner som ofte ikke kan jobbe i offentlig sektor etter Talibans tilbakekomst, forblir de fleste videregående skoler for jenter stengt.

Norge forventes også å ta opp spørsmålet om de to aktivistene som ble savnet i Kabul forrige uke. Kvinnene forsvant etter å ha deltatt i demonstrasjonen. Taliban benekter sitt ansvar.

Taliban, som ble styrtet i Afghanistan i 2001, kom tilbake til makten i august i fjor med tilbaketrekningen av USA-ledede styrker.

Taliban ser denne ukens lukkede dører på et hotell nær Oslo som et skritt mot internasjonal anerkjennelse og frigjøring av økonomisk bistand.

«Det faktum at Norge gir oss denne muligheten er i seg selv en suksess, fordi vi var på samme scene med verden,» sa Khuttaqi til journalister mandag etter møte med USA, EU, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Norge. . Representanter.

Ingen land har ennå anerkjent Taliban-regimet, selv om Taliban håper slike møter vil bidra til å legitimere deres styre.

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt understreket at disse samtalene «ikke vil bety legitimiteten eller anerkjennelsen av Taliban», men at vi i en humanitær krise «må snakke med faktisk ledere».

Ifølge FN er det i dag 23 millioner afghanere eller 55 prosent. hele befolkningen er i fare for å sulte. Det internasjonale samfunnet har imidlertid ikke hastverk med å låse opp økonomisk bistand og ser på Taliban fortsette å lede landet.

– Vi kan ikke redde liv før alle sanksjoner er opphevet, sa Jan Egeland, leder av Flyktninghjelpen, til AFP før et møte med Taliban.

Bistandsstoppen «skader selve sivile som NATO-landene har brukt hundrevis av milliarder på innen august», advarte han.

En talsmann for Talibans utenriksdepartement sa at delegasjonen tirsdag holdt bilaterale samtaler med en høytstående tjenestemann fra det franske utenriksdepartementet, Bertrand Lotholary, og EUs spesialrepresentant Tom Niklasson.

Eksperter og medlemmer av den afghanske diasporaen har kritisert den norske appellen til Taliban og flere protester ble holdt i hovedstaden i utenriksdepartementet.

Et av de 15 medlemmene av Talibans mannlige delegasjon var Anas Haqqani, lederen av Haqqani-nettverket, den mest brutale Taliban-bevegelsen som har skylden for de mest ødeleggende angrepene i Afghanistan.

Engasjementet hans har fått mye kritikk på sosiale nettverk. Lokale medier rapporterte at en afghaner bosatt i Norge anmeldte Haqqani til Oslo-politiet for krigsforbrytelser.