Ulykken til noen gjør ikke nødvendigvis andre glade: Hvis konflikten i Ukraina bidrar til å øke oljeinntektene, står Norge, i frykt for å bli en «krigsprofitør», overfor et dilemma: hva skal man gjøre med denne svovelholdige flaksen?

drevet av sanksjoner pålagt Russland etter invasjonen av dets ukrainske nabo, kan den skyhøye prisen på olje og, enda viktigere, gass bringe det nordiske riket nærmere 1,5 billioner kroner (150 milliarder euro) i oljeinntekter. gasselskaper i år, ifølge til Nordea-banken.

Allerede et av de rikeste i verden, landet, den største eksportøren av hydrokarboner i Vest-Europa, ville dermed tjene 50.000 kroner mer enn forventet hvert sekund, natt og dag, uten å løfte en finger.

En velsignelse som gjør deg ukomfortabel.

«Hvis det er tider hvor det ikke er gøy å tjene penger, er det slik i dag med en slik kontekst», innrømmet olje- og energiminister Terje Aasland på mikrofonen til TV2-kanalen.

Gjennom skatter, utbytte og direkte eierandeler i hydrokarbonfelt ender en stor del av oljeprovenyet i lommene til staten, som plasserer dem i sitt suverene fond, allerede det største i verden.

Til tross for å ha lidd under nedgangen i verdens børser de siste ukene, veier denne gigantiske ullsokken nå rundt 11.550 milliarder kroner, eller mer enn 2 millioner kroner (omtrent 200.000 euro) for hver av landets 5,4 millioner innbyggere.

«Norge er ikke immun (…) mot en ubeleilig sannhet: det er en form for krigsspekulasjon», bemerker Dagbladet i en lederartikkel.

«Mens Ukraina er knust og de fleste andre land for det meste lider av det negative nedfallet fra krigen i form av økende energipriser, økende matvarepriser og akselererende inflasjon generelt, høster vi fruktene. fruktene,» sa han.

– En flerbruks Marshall-plan? –

Det heves stemmer for å omfordele disse krigsutbyttene helt eller delvis.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) foreslår derfor å plassere flere titalls milliarder av ekstra petrodollar i et «solidaritetsfond» til tjeneste for en slags «Marshall-plan» med flere bruksområder.

Dette vil tillate både å finansiere humanitær bistand og gjenoppbyggingen av Ukraina, for å hjelpe Europa med å redusere sin avhengighet av russisk gass og å hjelpe de fattigste landene som står overfor de ukontrollerbare kostnadene for energi og mat.

«De ekstra oljeinntektene fra krigen bør gå til Ukraina, ikke oss,» sa MDG.

For øyeblikket har sentrum-venstre-regjeringen lovet «opptil» to milliarder kroner i humanitær hjelp til dette landet.

– «Demonstrere lederskap» –

For statsminister Jonas Gahr Støre er Norges mest nyttige bidrag å fortsette å levere så mye gass som mulig til Europa for å bidra til å redusere avhengigheten av russisk gass slik det nå prøver å gjøre.

Norge dekker mellom 20 og 25 % av behovene til EU og Storbritannia gjennom et stort nettverk av rørledninger sammenlignet med mellom 45 og 50 % for Russland.

Ambassadør for den europeiske grønne pakten, Paal Frisvold, foreslår å gi avkall på de annonserte «superprofittene» og å sette et tak på prisen på gass solgt til europeere, for noen, allerede tungt gjeldet og akkurat på vei ut av en pandemi.

– Våre kvitteringer er andres fakturaer, sa han til AFP.

«Hovedsaken er tegnet på solidaritet, å vise lederskap i et historisk øyeblikk. Barna mine vil spørre meg: Pappa, hva gjorde Norge under krigen i Ukraina? Jeg mener ikke at vi lå i lommene våre», sa han sa.

Midt i budsjettforberedelsene antydet regjeringen at denne grensen ikke var aktuell.