Svært kalde deler av Antarktis er mer sårbare for smelting enn tidligere antatt, ifølge ny nederlandsk forskning. Fordi mindre snø faller der, dannes smeltevannssjøer raskere på isen om sommeren. Disse kan bryte opp ishyller. På sikt kan dette føre til ytterligere havnivåstigning, med konsekvenser for Nederland.
Den største iskappen i verden finnes i Antarktis. Dette er stort sett på land, men strekker seg også ut i det tilstøtende havet langs kantene. De flytende delene kalles ishyller.
Smeltevannssjøer dannes raskere om sommeren på kaldere isbremmer enn på varmere kanter av isdekket. Det viser ny forskning ved Universitetet i Utrecht og TU Delft, publisert torsdag i et fagtidsskrift Natur klimaendringer.
Wat is een ijsplaat en waarom zijn ze belangrijk?
- IJsplaten zijn drijvende plakken ijs langs de randen van Antarctica. Ze zijn honderden meters dik.
- De grootste ijsplaten bevinden zich in baaien, zoals de Amundsenzee, de Weddellzee en de Rosszee. Dat zijn grote inkepingen waar de oceaan diep landinwaarts reikt, richting de geografische zuidpool.
- Grotere ijsplaten zijn ook erg koud. Je zou er dus niet veel smelt verwachten. Maar omdat daar juist minder sneeuw valt, kan afsmelting er «s zomers sneller beginnen dan gedacht.
- Als de ijsplaten afbreken, stromen achterliggende gletsjers sneller naar zee. Dat versnelt de wereldwijde zeespiegelstijging.
- Voor Nederland is Oost-Antarctica het belangrijkst. IJsplaten in dat deel van de ijskap zijn misschien minder stabiel dan gedacht.
Dette er fordi Antarktis kaldeste isbremmer er mye tørrere enn andre varmere isbremmer. Dette betyr at det er mindre snø på isen. Snø fungerer som en svamp på smeltevann, forteller hovedforfatter Melchior van Wessem ved Universitetet i Utrecht til NU.nl. Med et tynt snølag danner smeltevann raskere innsjøer.
Disse innsjøene er mørkere enn is og varmes derfor raskt opp i solen. Dette forsterker oppvarmingen. Smeltevann kan også strømme inn i sprekkene, slik at isbremmen sprekker.
Sammenbruddet går sakte, men det går fortere og raskere
Hvor er da vippepunktet for smeltingen av disse kalde, tørre ishyllene? De nederlandske forskerne beregnet dette ved hjelp av en modell. Når den gjennomsnittlige årstemperaturen overstiger -15 grader, dannes de første smeltevannssjøene på noen isbremmer. Det er 10 grader kaldere enn andre isbremmer der det faller mest snø.
Dette er ennå ikke tilfelle på Rossplaat. I følge forskerne kan vippepunktet nås innen slutten av dette århundret. De mindre ishyllene i Vest-Antarktis er sannsynligvis forsvunnet da. For eksempel er havnivåstigning en langsom prosess som akselererer bit for bit.
I likhet med deler av Vest-Antarktis, blir også Rosshavet sett på som en akilleshæl av Antarktis. Havet danner en kile mellom isdekket i Vest-antarktis og Øst-antarktis. Sistnevnte inneholder mye mer is og er i gjennomsnitt mye kaldere.
Den tidligere forsvinningen av Rossplaat er et gammelt klimamysterium
Geologisk forskning hadde allerede vist at den gigantiske Ross-platen kunne kollapse i de varmeste periodene tidligere. Dette ble ledsaget av flere meter med havnivåstigning.
Gitt det kalde klimaet på Ross-platen, har dette vært et mysterium til nå. Forsker Van Wessem kan foreløpig ikke si om nye funn om dannelsen av smeltevannssjøer gir en forklaring på dette. «Det er absolutt interessant for en oppfølgingsstudie.»
Øst-Antarktis er det viktigste for Nederland
Innlandsisen i Øst-Antarktis inneholder også små fordypninger, som Amery Ice Shelf. Og de nederlandske forskernes konklusjoner gjelder også her, sier Van Wessem. «Amery er en veldig kald og ekstremt tørr ishylle. Den hylla er så tørr at du allerede kan finne mange smeltevannssjøer der.»
«Og det er andre østantarktiske ishyller der terskelen for dannelse av smeltevannssjøer ser ut til å være lav, eller hvor den allerede er nådd,» sier forskeren.
Forskning er viktig for Nederland. Dette er fordi massetap fra isdekker ikke er jevnt fordelt på jorden. Istap i Antarktis fører til større havnivåstigning i Nordsjøen enn samme mengde istap på Grønland.
Denne forstørrelsen via komplekse gravitasjonseffekter blir enda sterkere når det gjelder istap Øst– Antarktis. Akkurat de delene som tidligere ble ansett som stabile, men hvor den nye forskningen også avdekker små svakheter.
«Lidenskapelig zombie-aficionado. Hardcore internett-fan. Reiseguru. Generell advokat for sosiale medier.»
