Nederland falt igjen i LHBTI+ menneskerettighetsindeksen over land der LHBTI+ menneskerettigheter er godt regulert. Vi er nede fra 13^Og til 14^Og plass i Europa. Dette fremgår av Europe Rainbow Index av ILGA-Europe dukket opp 11. mai. Interessegrupper COC, NNID OG TNN kaller det «dårlige nyheter» og oppfordrer regjeringen til å handle raskt på trans- og interseksuelles rettigheter og kampen mot vold.

Tekst: COC Nederland og redaktører
Foto: ILGA Europe

DE Europe Rainbow Index av ILGA-Europe tester årlig 49 europeiske land mot 74 kriterier innen LGBTI+ menneskerettighetslov og politikk. Så det gikk Ikke for offentlig aksept. ILGA-Europe bemerker at mange land, i motsetning til Nederland, faktisk har gjort fremgang det siste året. Nederland henger etter, spesielt når det gjelder menneskerettigheter for transpersoner og interseksuelle.

«Der landet vårt en gang ledet verden, overtar flere og flere land oss ​​nå, og dette er dårlige nyheter for Nederland,» sier COC, TNN og NNID som svar. «Vi ber politikere i Haag ta igjen. Dette må være mulig raskt, fordi mye av den nødvendige lovgivningen allerede er klar til behandling.»

Malta, Belgia og Danmark er de tre beste europeiske landene hvor LGBTI+ menneskerettigheter er godt regulert i henhold til ILGA-indeksen. De største fremskritt i 2023 er Spania og Finland, som i fjor innførte bedre «transgender-lovgivning» basert på selvbestemmelse.

COC-respons

COC-talsmann Philip Tijsma forklarer hvorfor Nederland fortsetter å falle i rangeringen: «Rainbow Europe Index måler menneskerettighetene til LGBTI+-samfunnet. Så det handler om lover og regler, men ikke om aksept, for eksempel.»

Disse målene er derfor enkle å måle, men hvorfor henger Nederland etter?
Tijsma forklarer dette ut fra tre punkter: «For det første: vi i Nederland takler ikke vold mot regnbuesamfunnet godt. Vi har heller ikke høyere straff for diskriminerende vold. Dessuten har vi bare noen få diskrimineringsdetektiver i politiet. Kort oppsummert; det er få tiltak mot vold».

«Det andre poenget er at Nederland ligger bak når det gjelder menneskerettighetene til transpersoner. Hvis du vil bytte kjønn her i Nederland, må du fortsatt oppsøke lege. Men i de fleste andre europeiske land går man bare til rådhuset for det.

«Og det siste punktet gjelder menneskerettighetene til interseksuelle mennesker. Intersex-barn blir fortsatt utsatt for operasjoner eller handlinger på kroppen. Og dette mens det ikke er gitt noen uttrykkelig tillatelse til det og dessuten uten at det er medisinsk nødvendighet for det. Dette er ennå ikke forbudt i Nederland, men det er i mange andre land.»

«Det er utrolig triste nyheter, det er det virkelig våkner«

Og med det vi faller -igjen- i denne rangeringen, er du sjokkert
av dem?
«Ja, det er veldig triste nyheter, det er det virkelig våknersier Tijsma. – Det er forøvrig ikke så mye at vi går bakover, men at andre land går raskere frem. Land som Spania og Finland gjør det rett og slett bedre enn Nederland.»

Utstyr

Hva må gjøres, hva bør nederlandske politikere gjøre for å kunne gå inn i ledergruppen igjen?
«Jeg nevnte nettopp alle disse tre punktene: Så konfronter volden mer bestemt, sørg for at transpersoners menneskerettigheter er i orden, og sørg for at interseksuelles menneskerettigheter er i orden. Og det interessante er at for de fleste av disse tingene er lovforslagene allerede klare i parlamentet. Vi har også gjort avtaler om dette med ti politiske partier i Regnbuevalgavtale. Så det er klart, så la oss ta det igjen. Og dette er også min oppfordring til politikerne i Haag: kom på jobb!

Kritikken mot Belgia er for eksempel at vi slappet for mye av i Nederland, siden vi var det første landet i verden som åpnet for ekteskap med likekjønnede par. Hvordan ser du det?
– Jeg erkjenner den kritikken. I 2001 var vi faktisk det første landet i verden som tillot par av samme kjønn å inngå et sivilt ekteskap. Selvfølgelig var det flott. Og noen tenkte da: «Her er vi.» Selvfølgelig tenkte vi ikke det om COC, men det tok mye krefter for å få den maskinen i gang igjen og skape den bevisstheten igjen. Så jeg kjenner igjen hva mine belgiske kolleger sier.»

«Noen mennesker tenkte: «Vi er her.» Det trodde vi selvfølgelig ikke på COC.

rollen til coc

Og er COCs rolle som en påminnelse om å videreutvikle denne bevisstheten?
«Jeg tror det ikke var vår feil. Vi laget en hel liste med avtaler med politikere i fjor. Så min oppfordring til politikerne og regjeringen er: regningene er der, avtalene er i regnbuevalgurneavtalen, det er klart hvilke tiltak som må iverksettes. Så la oss komme i gang!»

Hva har gått bra de siste årene?
«Ja, der Nederland fortsatt er i forkant er at vi for noen måneder siden nedfelte rettighetene til LHBTI+-personer i den nederlandske grunnloven. COC måtte kjempe for dette i tjue år. Og det er ekstremt viktig at dette skjedde. På denne måten kan ikke regnbuesamfunnet bare miste noen opparbeidede rettigheter i fremtiden, som for eksempel retten til å gifte seg. Og vi er veldig glade for det.»

Europeisk bilde

Hva er det store bildet i Europa når det gjelder LHBTI+-rettigheter?
«Vi ser faktisk to ting som skjer; på den ene siden er det en liten gruppe motstandere som blir stadig mer hissig. Og dessverre fører disse hatordene også til hathandlinger. Dessverre har vi sett dette i Norge OG Slovakia, der angrep med grufulle konsekvenser faktisk har blitt begått ved LHBTI+ anledninger. Men nylig har vi også sett det i vårt land, i Eindhoven har en gruppe barn nylig blitt truet og misbrukt. Til og med et regnbueflagg ble ødelagt.»

«Samtidig ser du også en motbevegelse dukke opp. Vi så dette i Nederland da alle viftet med regnbueflagget som svar. Virkelig en bølge av solidaritet og kjærlighet. Jeg synes vi bør kjempe sammen. Heldigvis ser vi også politikere over hele Europa tenke: «Vi bør ikke bare stoppe ved det. Så du ser hva som skjer i Spania og Finland, og jeg synes vi bør gjøre det samme i Nederland også.

Og hvordan vil du oppmuntre nederlandske politiske partier til å gjøre det?
«I dag var jeg i kontakt med flere parlamentsmedlemmer. De deler COC Nederland sin bekymring, og heldigvis føler de også at det haster. På denne måten holder vi temaet på dagsorden.

Når forventer du at de skal begynne å bruke det?
«I dag.»

selvbestemmelse…

TNN, NNID og COC ønsker også at Representantenes hus raskt skal vedta en ny «transgender-lov». Et lovforslag som gjør selvbestemmelse til utgangspunktet for å endre kjønnserklæringen til trans- og interseksuelle personer, har stått i stå i parlamentet i mer enn seks måneder. Tolv europeiske land har allerede vedtatt slik lovgivning: Belgia, Danmark, Island, Irland, Luxembourg, Malta, Norge, Portugal, Sveits, Spania, Finland og Skottland.

… selv for intersex-mennesker!

Til slutt krever NNID, TNN og COC et forbud mot unødvendig medisinsk behandling uten samtykke til intersex-barn (NNMB). Nasjonal koordinator mot diskriminering og rasisme oppfordret også nylig regjeringen til å gjøre det. Dette forbudet er en del av det Rainbow stemmeboksavtale som COC har inngått med ti politiske partier og som gjennomføres i henhold til koalisjonsavtalen. Spania og Hellas innførte et slikt forbud mot NNMB i fjor.

#Det tar mye tid

Selv om den nederlandske grunnloven ble endret i år og seksuell legning ble tatt inn i grunnloven som et uttrykkelig ikke-diskrimineringsgrunnlag, har Nederland derfor ikke vært i front på flere år. Gaykrant skrev om det tidligere, i 2020. Dessverre har rapporteringen vår siden 2022 ikke ført til en stor følelse av at det haster selv blant politikere i Haag.

COC, TNN og NNID har derfor lenge oppfordret den nederlandske regjeringen til å gjøre mer for å takle vold mot LHBTI+-personer. Et lovforslag fra GroenLinks og ChristenUnie om strengere straffer for diskriminerende vold har ligget klart i huset en stund. De fleste andre europeiske land har dem allerede Hatkriminalitet-lov. Videre har Nederland foreløpig ingen planer om å utnevne flere diskrimineringsetterforskere eller å styrke Rosa i blått polititeam.

Det faktum at COC spesifikt omtaler tilnærmingen til vold som noe som må forbedres, må være smertefullt for justis- og sikkerhetsminister Yeşilgöz-Zegerius. I løpet av dagen en debatt i 2019 han kalte skarpt sin forgjenger, daværende justis- og sikkerhetsminister Grapperhaus, til regnskap: «Fordi 7 av 10 LHBT-personer opplever fysisk eller verbal vold i livet på grunn av hvem de er, rent på grunn av hvem de er». På det tidspunktet var Yeşilgöz-Zegerius fortsatt veldig steinhard: «Dette er uakseptabelt.»