NATO vil ønske nordiske medlemmer velkommen når Ukraina presser russiske styrker tilbake

NATO-allierte forventer at Finland og Sverige får medlemskap raskt, sa fem diplomater og embetsmenn til Reuters, og baner vei for økt troppetilstedeværelse i Norden i løpet av den ettårige ratifikasjonsperioden.

I Norden er Norge, Danmark og de tre baltiske statene allerede medlemmer av NATO, og tilføyelsen av Finland og Sverige vil sannsynligvis irritere Moskva, som mener NATO-utvidelsen utgjør en direkte trussel mot deres egen sikkerhet.

Russlands president Vladimir Putin siterte dette problemet som årsaken til sine handlinger i Ukraina, som han også uttrykte et ønske om å slutte seg til alliansen.

På frontlinjen sa Ukraina onsdag at de hadde presset russiske styrker tilbake mot øst og kuttet gassstrømmene på en rute gjennom russisk-kontrollert territorium, noe som vekket spøkelset for en energikrise i Europa.

Hovedkvarteret til det ukrainske militæret sa at det hadde gjenerobret Pytomnyk, en landsby på hovedveien nord for den andre byen Kharkiv, omtrent halvveis fra den russiske grensen.

– Okkupasjonsstyrken har beveget seg for å forsvare seg for å bremse tempoet i offensiven fra troppene våre, sa han. «Kolonien Pytomnyk … har blitt frigjort.»

Fremrykningen ser ut til å være den raskeste Ukraina har vokst siden den kastet russiske tropper fra hovedstaden Kiev og Nord-Ukraina i begynnelsen av april.

Hvis den opprettholdes, kan den tillate ukrainske styrker å true forsyningslinjene til den viktigste russiske angrepsstyrken og lede artilleriet til å trekke seg tilbake logistiske mål innenfor Russland selv.

Kreml kaller sine handlinger i Ukraina for en «spesiell militæroperasjon» som tar sikte på å demilitarisere en nabo som truer dens sikkerhet. Nekter siktet mot sivile.

Ukraina hevder at det ikke utgjør noen trussel, og at tusenvis av siviles død og ødeleggelse av byer viser at Russland fører en erobringskrig.

GASS RESULTATER

Ukrainas beslutning onsdag om å kutte russiske gassforsyninger gjennom territorium holdt av russisk-støttede separatister, er første gang konflikten har direkte forstyrret forsendelser til Europa.

Gassstrømmene fra det russiske eksportmonopolet Gazprom til Europa via Ukraina falt med en fjerdedel etter at Kiev sa at de ble tvunget til å kutte alle strømmer på én rute, via transittpunktet fra Sokhranovka i Russland sør.

Ukraina har anklaget de russisk-støttede separatistene for å stjele forsyninger.

Hvis kuttet i tilbudet fortsetter, vil det være den mest direkte innvirkningen til dags dato på europeiske energimarkeder.

Moskva sanksjonerte også eieren av den polske delen av Yamal-rørledningen som transporterer russisk gass til Europa, samt den tidligere tyske enheten til Gazprom, hvis datterselskaper garanterer gassforbruk i Europa.

Implikasjonene for Europa, som kjøper mer enn en tredjedel av sin gass fra Russland, var ikke umiddelbart klare.

Berlin sa at de gjennomgikk kunngjøringen. En talsmann for økonomidepartementet sa at den tyske regjeringen «tar de nødvendige forholdsregler og forbereder seg på ulike scenarier».

KETTELER

Mens kampene fortsatte, sa guvernøren i Russlands Belgorod-region, over grensen til Kharkiv, at en landsby var blitt bombet av Ukraina og skadet én person.

Ukrainske myndigheter har så langt bekreftet få detaljer om fremrykningen inn i Kharkiv-regionen.

«Vi har suksess i retning Kharkiv, hvor vi jevnlig frastøter fienden og frigjør befolkningssentrene,» sa brigadegeneral Oleksiy Hromov, nestleder for hoveddirektoratet for operasjoner til den ukrainske generalstaben. .

I Sør-Ukraina, hvor Russland har erobret et stykke territorium, sa Kiev at Moskva vurderer å organisere en falsk folkeavstemning om uavhengighet eller annektering for å gjøre okkupasjonen permanent.

Kreml sa onsdag at det er opp til innbyggerne i den russisk-okkuperte Kherson-regionen å bestemme om de vil slutte seg til Russland, men at enhver slik beslutning må ha et klart juridisk grunnlag.

Russiske styrker fortsatte også å beskyte Azovstal stålfabrikker i den sørlige havnen i Mariupol, den siste høyborgen til ukrainske forsvarere i en by.

«Hvis det er helvete på jorden, så er det der», skrev Petro Andryushchenko, assistent for Mariupols borgermester, Vadym Boichenko, som forlot byen.

Ifølge Ukraina er det sannsynlig at titusenvis av mennesker ble drept Mariupol. Ukrainske myndigheter sier at mellom 150.000 og 170.000 av byens 400.000 innbyggere fortsatt bor blant de russisk-okkuperte ruinene.

Aiken Woolery

"Lidenskapelig zombie-aficionado. Hardcore internett-fan. Reiseguru. Generell advokat for sosiale medier."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *