«Vi tror vi er vant til et flertallskabinett i Nederland», forklarer statsviter Tom van der Meer. «Det vil si at det er et kabinett som hviler på en koalisjon av partier som til sammen har et flertall av setene i Representantenes hus og faktisk også i Senatet.»

Minoritetskabinett

Nå diskuterer formasjonen – med Pieter Omtzigt som støttespiller – også to andre styreformer, nemlig: et minoritetskabinett og et økonomisk kabinett. Et minoritetskabinett blir ofte kontrastert med et flertallskabinett, sier Van der Meer: «I alle fall, når det gjelder den personlige sammensetningen av koalisjonen, hviler det på et mindretall av partier i Representantenes hus og/eller Senatet. Men den har fortsatt alltid hatt flertallets tillit.» Kort sagt: Regjeringen støttes av et flertall i Representantenes hus, men ikke alle partier har folk i regjeringen.

Dette betyr også at skillet ikke er så tydelig som det ser ut til. Van der Meer: «I løpet av de siste 13 årene har vi ofte hatt et kabinett som ikke hadde flertall i Senatet. Så det var faktisk litt av et minoritetskabinett, og det kunne være ganske stabilt.»

Minoritetsskap i Skandinavia

Nederland har en lang tradisjon med majoritære regjeringer. Populariteten til minoritetsregjeringen har gått dramatisk ned siden 1970-tallet, etter Den Uyl-regjeringen (’73-’77), som også lignet en minoritetsregjering. Et minoritetsskap antas ofte å være mindre stabilt. Men dette er ikke nødvendigvis sant, sier Van der Meer: «Vi ser dette for eksempel i de nordiske landene, men statsvitenskapelig forskning viser også at minoritetsregjeringer kan være stabile, så lenge de samarbeider med en fast og tolerant partner. «

De skandinaviske landene frykter ikke en minoritetsregjering. 70 % av svenske kabinetter dannet etter andre verdenskrig var minoritetskabinetter. Ifølge skandinavisk korrespondent Jeroen Visser skyldes dette blant annet at det eksisterer en «lockdown policy» i Norge, Danmark og Sverige. Koalisjoner dannes til venstre eller høyre og et stort sentralt skap dannes ikke. – Det gjør den mye mer stabil, sier Visser.

Blokkeringspolicy

«Blokkpolitikken» sikrer også at tolerante partnere ikke bare dropper et kabinett, fordi det er en mulighet for at det dannes et nytt kabinett på den andre blokken. Koalisjoner dannes også på en mye mer pragmatisk måte. – Tidene er heller ikke like lange som i Nederland, sier Visser.

I motsetning til de skandinaviske landene har Nederland tre blokker: venstre, midt-høyre og radikal høyre. Dette gjør det vanskeligere å danne et minoritetskabinett i Nederland, spesielt i dagens politiske klima. «Flertallet må bestå av to av disse tre blokkene. Dette gjør det mindre stabilt,» forklarer Van der Meer.

«I tillegg er ledelsen tatt av PVV, som ligger lenger fra sentrum. Skal man lete etter tolerante samarbeidspartnere på midten, er det vanskeligere. Det er vanskeligere å involvere folk i de ulike hovedpunktene, hvis man må gå på akkord med vin», forklarer Van der Meer.

Selskapets kontor

I tillegg til minoritetskabinettet diskuterer dannelsen nå også den tredje statsrådsformen: bedriftsskapet. Dette inkluderer «profesjonelle ministre», folk som blir statsråder basert på sitt fagfelt, ikke på grunn av sin politiske karriere. Et eksempel på dette i avtroppende statsråd er tidligere professor og ikke-praktiserende lege Ernst Kuipers (helse-, velferds- og idrettsminister).

Van der Meer kaller det økonomiske kabinettet «et retorisk triks» som kan brukes på både en flertall- og en minoritetskoalisjon. «Ideen om at det finnes et økonomisk kabinett som tar de beste beslutningene på en nøytral, politisk uavhengig måte, eksisterer ikke. Fordi politikk i seg selv handler om valgene vi i fellesskap ønsker å ta eller ikke.»