Menneskeslakting eksisterer ikke – «dyr vil ikke dø»

Nok en gang publiserer Animal Rights grusomme bilder fra et slakteri. Denne gangen er det slakteren Moerbeko, en grossist av kjøtt og kjøttprodukter, fra Zele i Øst-Flandern, Belgia. «Bilder fra 2020 viser hvordan sauer kastes, hvordan dyr er vitne til at medlidende blir slaktet og hvordan minst én sau ser ut til å være ved full bevissthet på slaktekroken,» forklarer Els van Campenhout, koordinator for rettighetskampanjen dyr.

Hovedbestemmelsen i «Forordning (EF) nr. 1099/2009 fra Det europeiske råd av 24. september 2009 om beskyttelse av dyr under avliving» er den i kapittel II, artikkel 3.1: «Under avliving av dyr og relaterte aktiviteter , det er sikret at dyrene blir skånet for enhver unngåelig form for smerte, spenning eller lidelse.» I en uttalelse av 10. september 2020 til Den europeiske unions domstol identifiserte generaladvokat Gerard Hogan denne bestemmelsen som hjørnesteinen i europeisk lovgivning om beskyttelse av dyrevelferd.

I denne uttalelsen forklarer generaladvokaten: «Forskrift nr. 1099/2009 fastsetter regler om blant annet avliving av dyr avlet eller holdt for produksjon av næringsmidler. Som det fremgår av selve tittelen på forordningen og av artikkel 3 nr. 1, er hovedformålet med forordningen å beskytte dyr og skåne dem for all unngåelig smerte, nød eller lidelse under slakting og relaterte aktiviteter.

Den europeiske forordningen fastsetter minimumsstandarder for beskyttelse av dyr i EU under slakting eller avliving. Ifølge Animal Rights er det tydelig fra Zeles bilder at selv disse minimumsreglene ikke blir respektert; at det ikke ser ut til å være noen interesse fra personalet og ledelsen i å skåne dyr «enhver unngåelig form for smerte, belastning eller lidelse».

utmattelse

Sauene på bildene er allerede dekket av jevnaldrendes blod før de blir slaktet. De kan se, høre og lukte hvordan medlidende dør mens de venter på tur. «Du ser sauene klatre på ryggen til hverandre for å komme så langt unna slaktestedet som mulig,» sier Van Campenhout. «Dette må være ekstremt stressende for disse dyrene.»

Sauene blir brutalt grepet i pelsen og løftet fra den. Artikkel 1.8 i vedlegg III til forordningen sier: «Det er forbudt […] løfte eller dra dyr i hodet, ørene, hornene, føttene, halen eller pelsen, eller håndtere dem på en slik måte at de påfører dem unngåelig smerte eller lidelse.»

Dyrene blir deretter brutalt kastet på ryggen, en unaturlig og stressende posisjon for en sau. Noen dyr sparker vilt med føttene. Artikkel 3.1 i vedlegg II til forordningen sier: «Innretninger og sikringssystemer skal utformes, konstrueres og vedlikeholdes på en slik måte at:

  1. (a) bedøvelses- eller avlivingsmetodene kan brukes på en optimal måte;
  2. b) skader eller kontusjoner på dyrene unngås, f.eks
  3. (c) innsats for å frigjøre seg selv og utslipp av støy ved fastholding av dyr minimeres;
  4. d) fiksering varer så kort som mulig.»

Bildene viser hvordan de bruker mer tid i denne stillingen enn nødvendig. Slakteren sliper kniven igjen før han tar opp bedøvelsesstangen for å bedøve dyrene elektrisk. Artikkel 9.3 i kapittel II i forordningen sier: «Økonomiske aktører skal sørge for at dyr ikke plasseres i sikringsanordninger, inkludert hodestøtter, før den som er ansvarlig for bedøvelse eller avblødning er klar til å bedøve eller blø dyret så snart som mulig.» . .»

I minst ett tilfelle bedøver og struper slakteren først en sau, mens dyret ved siden av, ved full bevissthet, liggende på ryggen, er vitne. Minst en sau sparker så vilt og prøver å løfte hodet etter å ha blitt løftet av et bakbein, at det ikke kan hevdes at den får krampe. Dette dyret er ved full bevissthet etter å ha blitt bedøvet og fått halsen skåret over.

Ikke noe «menneskelig» ved massakren

Hvis seriebildene av slakterier som Dyrerettigheter har presentert for offentligheten og regjeringer de siste årene gjør én ting klart, er det at predikatet «humant» ingen steder gjelder for slakting. «Disse dyrene vil ikke dø, og det er det eneste som virkelig betyr noe,» oppsummerer Van Campenhout. Animal Rights vil også sende inn disse nye bildene til myndighetene, spesielt det flamske dyrevelferdstilsynet og FASFC. Animal Rights instruerer sin advokat til å sende inn offisielle klager.

Kilde Dyrerettigheter.

Kyla Munoz

"Ølekspert. Zombiefan. Tenker. Musikkentusiast. Entreprenør. Evil web-advokat."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *