I lang tid jobbet jeg med amerikanerne. Å jobbe i et svært konkurransepreget miljø, å oppnå resultater var avgjørende, og tiden brukt på arbeid var intet mindre enn svimlende. Dette har imidlertid alltid vært ledsaget av en optimistisk avslapning. Og i begynnelsen av en ny arbeidsdag, for eksempel, var hilsenen alltid: Ha det gøy!

Det gikk opp for meg da jeg leste intervjuet med Jet Loos, «Beste unge kokk» i Nord-Europa, i Flyktninghjelpen. I det intervjuet blir sammenligningen med toppidrett gjort (jeg vet at det er folk i idrett som hater denne typen sammenligning, men dette er en interessant variant):Akkurat som med idrettsutøvere: alt gir etter. Ja, det er nesten det samme. Kjøkkenet er utdanning og trening. Til du når målet ditt. Men det er også så gøy at du vil gjøre det hver dag og det gir deg fokus og kick.

Gleden ved å oppnå resultater er alltid viktig for meg personlig guide Jeg synes Jet Loos» ord er inspirerende. Men de siste årene innen idretten har jeg også merket motstand mot begreper som «moro» eller «moro». Du bør ikke bruke disse ordene, det var de underforståtte (og noen ganger eksplisitte) tilbakemelding. Absolutt ikke når det kommer til toppidrett. Jeg hører fortsatt noen trenere si: «Idrett på toppnivå er ikke gøy. For det handler om å flytte grensene. Det er vanskelig.»

Nå tviler jeg på at det beste av sport og underholdning ikke kan gå sammen. Se for eksempel på Norge. Et land som har store ambisjoner om toppidrett. Et land der toppidrett og breddeidrett virkelig henger sammen. Og dette fremfor alt fordi moro og/i sport er sterkt sammenvevd. Det norske dokumentet er eksemplarisk i så henseende Rettighetene til barn i idrettensom sier at «barn skal ha en positiv opplevelse hver gang de driver med idrett».

I Nederland er vi forøvrig også sprudlende av gode eksempler på toppidrettsutøvere som sprudler av kjærlighet til idretten sin. Det er tydelig at de koser seg enormt. Se hvordan Mathieu van der Poel løper, hvordan Abdi Nageeye og Nienke Brinkman løper sine maratonløp. Eller les den intervju med supersyklist Annemiek van Vleuten i Trouw etter: «Prestasjon er basert på nytelse, ikke tvang fra en trener. Jeg trener ekstreme, men det trenger ikke være ekstremt plagsomt. Jeg prøver å formidle det.

Høres forfriskende ut i tider hvor det noen ganger legges vekt på ulempene ved toppidrett. Også forfriskende fordi ytelse (på ethvert nivå) og moro kan gå hånd i hånd – og kan derfor inspirere mange mennesker til å bevege seg. Så dette er mitt nyttårsønske: Ha det gøy!

Marco van den Tweel,

Generaldirektør NOC*NSF

Foto: Annemiek van Vleuten (BSR Agency).