På ti år er antallet unge i Latvia doblet, ifølge data fra Statistisk sentralbyrå for 2019. Også i Europa eldes samfunnet og spørsmålet om ungdomsmobilitet blir stadig viktigere.

«Det gikk opp for oss da. Vi lager mange forskjellige planleggingsdokumenter over hele Europa, fordi vi faktisk kan si at vi kjemper for ungdommen, fordi det er viktig hvor ungdommen vil være,» sa Rudīte Muraševa, regional koordinator for den strukturerte dialogen til det latviske ungdomsrådet.

Latvian Youth Council, den største sammenslutningen av ungdomsorganisasjoner, understreket at ungdomsloven har vært i kraft i Latvia i 11 år, men i Latvia er det mangel på bærekraftig og horisontal planlegging av ungdomspolitikken. Videre er ungdomsdeltakelsen svært lav. For eksempel deltar bare 2 % av ungdommene i lokale samfunnsaktiviteter.

«Det betyr rett og slett at ungdomssektoren, ungdomsorganisasjonene, ungdomshusene, lokale myndigheter, staten må holde tritt med unges behov. Vi må henge med og endre. Jeg hørte et sted at bedriftene hadde sagt – kl. tid da vi føler at vi er det dekodet system, som gjør at vi allerede sakte begynner å gå nedover. Og det virker for meg som om vi har dekodet ungdomsarbeidssystemet en stund, men nå må systemet endres, sier Marija Cīrule, prosjektkoordinator i Latvian Youth Council.

For tiden arrangerer det latviske nasjonale ungdomspolitiske programmet både latviske interregionale nettverksarrangementer og deltakelse i konferansen om Europas fremtid, og identifiserer unge menneskers syn på hvordan de ser fremtiden sin.

På Vidzeme Youth Forum, som fant sted forrige helg i Sigulda, gjaldt et av temaene lokale myndigheters handlinger for å vinne tilbake ungdom. «Selvfølgelig, de utdannede ungdommene, de unge menneskene som vil søke utdannelsen sin i en verden som vil ha en god utdannelse, nye innovasjoner og fremskritt, disse ungdommene vil gå tilbake til der de har sine røtter. Og med det, hans nytt lager av kunnskap er tilbake i. Latvia, sa Uģis Mitrevics, president for kommunestyret i Sigulda.

«Hva sa vi der? Mer informasjon om jobben vi skal jobbe i i fremtiden, hva vi skal gjøre, hvor mye fritid vi vil ha, hvor vanskelig det vil være å gå på andre skoler,» sa Markuss, en ung mann fra Malpils.

For eksempel i Sigulda er spørsmålet om å bygge boliger for å skaffe boliger til unge familier for tiden på dagsorden. Transport og logistikk er også aktuelt.

«Hvis det blir kortere å komme til hovedstaden, hvor du alltid kan få ting du ikke kan få i andre byer og storbyer, er det definitivt viktig,» sa Mitrevics.

I år lanserte det latviske ungdomsrådet kampanjen «# TapisArJuniešuEenergija» for å heve profilen til unge latviere som en prioritet for offentligheten og beslutningstakere, inkludert å oppfordre til en økning i finansieringen til det nasjonale ungdomspolitiske programmet i budsjettet for 2022.

Rapporter en feil