10. november 2022, 10:28

Skal leses høyt
Religion

LOCHEM – Det har alltid vært pilegrimslyst i Alleke Wieringa (1959). Mens han ventet på båten i Trelleborg etter en ferie i Sverige i 2011, fanget et informasjonspanel på Olavspad oppmerksomheten hans. «En pilegrimsreise til Norge, jeg vil gjerne gjøre det!» Og han gjorde det på en spesiell måte. 16. november kl. 19.30 holder pastor Alleke Wieringa et foredrag om dette temaet i Remonstrantskirken, Emmastraat 10, Lochem. Etter det er det anledning til å snakke om livet videre. Dette foredraget er en del av «Zin in de Achterhoek», dybdeaktiviteter på spesielle steder i Achterhoek.

Norge har flere pilegrimsveier som alle ender ved Trondheim domkirke, hvor den hellige kong Olav en gang ble gravlagt. Allerede i middelalderen gikk de troende disse stiene som bot eller i håp om å finne helbredelse ved Olavs grav. Etter reformasjonen på 1500-tallet, da Norge gikk over til luthersk tro, falt pilegrimsveiene i glemmeboken.

Pilegrimsruter
For rundt 25 år siden ønsket den norske regjeringen at folk skulle trene mer. På den tiden var den lutherske kirke på jakt etter nye åndelige former. Sammen bestemte de seg for å gi nytt liv til pilegrimsledene. Hvor rutene lå ble undersøkt, de ble pusset opp og skiltet. Pilegrimssentre ble etablert og folk som bodde i nærheten av ruten ble spurt om de hadde ledig plass der pilegrimer kunne overnatte. Frivillige sørger fortsatt for at stiene er merket og tilgjengelig fra juni til august. Tilbakeføringen av Olavsløypa har styrket fellesskapsfølelsen og den lokale økonomien. Om lag 1000 personer reiser ruten mellom Oslo og Trondheim hvert år. Ruten er 643 kilometer lang.

I desember 2021 begynte Alleke som sogneprest i den remonstrante kommunen Lochem-Zutphen. Det ble antatt å arbeide med temaet «pilegrimsreise»: livet er en pilegrimsreise. Hvordan kan du, som pastor og som menneske, forme den pilegrimsreisen? Alleke tenkte tilbake på Olavs vei, men også på Abraham Joshua Heschels spesielle ord: «Å tro er ikke å klamre seg til et alter, men en uendelig pilegrimsreise for hjertet». Og sakte men sikkert visste han: Jeg må virkelig på pilegrimsreise også.

Med beslutningen om å gå Olavspaden som pilegrim startet pilegrimsvandringen. Men da Alleke tok sine første skritt på Olavspaden, ble hun møtt med livet. Samboeren Margreets plutselige hjerteproblemer ledet plutselig veien til sykehuset. Det uunngåelige spørsmålet oppsto: skal vi reise tilbake til Nederland eller kan vi fortsette med stoffene og hvordan? Alleke valgte veien videre fordi det var mulig, men «ansvarlig» ellers. Å reise Olavspad for store deler i bil var det siste han tenkte på. Men det viste seg å være kunsten å takle dette.

Under pilegrimsreisen bar Alleke en slags bønnekrans med ord å tenke på underveis, som «stillhet», «hemmelighet», «dåp», «Gud». Men under pilegrimsreisen viste det seg at helt andre ord krevde oppmerksomhet: naturens enorme skjønnhet og menneskets katastrofale innflytelse på miljøet, viktigheten av helse, styrken og sårbarheten til en person, på å takle forventninger og skuffelser , og knytte bånd til våre medpilegrimer.»

I kjernen handler en pilegrimsreise om fryktløshet, tillit og å være koblet til deg selv og alt rundt deg. Å få oppleve dette er hjertets uendelige pilegrimsreise.