Lavrov: NATO ønsker å trekke India inn i den anti-russiske alliansen

10:35 | Russlands utenriksminister Sergei Lavrov anklaget også NATO for å prøve å trekke India inn i det han kalte en anti-russisk og anti-Kina allianse på et tidspunkt da han sier at Vesten prøver å presse den russiske influensaen tilbake.

Lavrov la til på en pressekonferanse at Sør-Kinahavet er i ferd med å bli en region der NATO er klar til å eskalere spenninger og anklaget USA for å prøve å undergrave Association of Southeast Asian Nations.

Lavrov: Vesten går glipp av en mulighet til å uskadeliggjøre den ukrainske konflikten

10:30 | Vesten går glipp av en mulighet til å bygge en bro til Russland og uskadeliggjøre konflikten i Ukraina, ifølge Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Han siterte blant annet «store problemer» innen Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som holder en ministerkonferanse i Lodz i Polen fredag ​​og lørdag. Lavrov ble ikke invitert til tross for Russlands medlemskap i OSSE, en 57-lands rådgivende gruppe som har eksistert i nesten et halvt århundre.

Ifølge Russland saboterer Vesten OSSE og Washington og Brussel prøver å dominere organisasjonen.

Spania sjokkert av en rekke brevbomber

10:15 | Spanske sikkerhetsstyrker har funnet en tredje eksplosiv enhet gjemt i en pakke. Tidligere mottok den ukrainske ambassaden i Madrid og en spansk våpenprodusent i Zaragoza pakker med eksplosiver, i dag mottok Torrejon de Ardoz-flybasen utenfor Madrid en pakke. Spanske medier melder det.

Russland: Tyskland rettferdiggjør den nazistiske fortiden

09:15 | Russland kaller det tyske parlamentets beslutning om å anerkjenne hungersnøden i Ukraina i 1932-33 som sovjetisk pålagt folkemord for en anti-russisk provokasjon og et tysk forsøk på å rettferdiggjøre sin nazifortid.

Tyske lovgivere vedtok onsdag en resolusjon som klassifiserer sultingen av millioner av ukrainere – Holodomor – som folkemord.

I november 1932 sendte den sovjetiske lederen Joseph Stalin politiet for å beslaglegge alt korn og husdyr fra nylig kollektiviserte ukrainske gårder, inkludert frøet som trengs for å plante neste avling. Millioner av ukrainske bønder sultet i hjel i de påfølgende månedene.

Russland avviser påstanden om at det var folkemord og hevder at millioner av mennesker i andre deler av Sovjetunionen, inkludert Russland, også led.

«Det er et nytt forsøk på å rettferdiggjøre og gjennomføre en kampanje – startet i Ukraina og sponset av Vesten – for å demonisere Russland og hetse etniske ukrainere mot russere,» sa det russiske utenriksdepartementet i en uttalelse.

«Tyskerne prøver å omskrive historien sin … ved å minimere sin egen skyld og viske ut minnet om den usigelige naturen til de utallige forbrytelsene begått av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig,» la han til.

Departementet anklaget det tyske parlamentet for å «gjenopplive den fascistiske ideologien om rasehat og diskriminering og prøve å frita seg selv fra ansvar for krigsforbrytelser» ved å vedta erklæringen.

Stor mangel på personell i russiske bedrifter på grunn av krigen

08:30 | Mange russiske selskaper står overfor alvorlig personellmangel på grunn av mobilisering av russere for å kjempe i Ukraina. Ifølge en studie fra Moskvas økonomiske forskningsinstitutt Gaidar, står en tredjedel av russiske industribedrifter overfor mangel på arbeidskraft.

Russland mobiliserte 300 000 soldater for å kjempe mot Ukraina i september. Samtidig flyktet mange russiske menn til utlandet for å unngå å bli sendt til fronten. Dette har sørget for at bedriftene nå har langt færre ansatte. Disse inkluderer lastebilsjåfører, traktorsjåfører og bygningsarbeidere, men også bygningsarbeidere, IT-spesialister og søppeloppsamlere.

Fanger blir nå utplassert for å fylle hullene. For eksempel ble mer enn to hundre fanger satt i arbeid ved den russiske statseide Uralvagonzavod-tankfabrikken. Eldre, kvinner og unge blir også oftere satt i arbeid, det samme er arbeidsinnvandrere.

Forskere frykter at mangel på personell kan forverres ettersom krigen fortsetter. Russland må også slite med rask aldring og synkende befolkning, noe som betyr at det blir mindre og mindre arbeidstilbud.

Amerikansk militær bevilger 1,2 milliarder dollar til missilsystemer i Ukraina

08:00 | Det amerikanske militæret tildelte onsdag en kontrakt på 1,2 milliarder dollar til våpenprodusenten Raytheon Technologies Co for seks luftvernsystemer til Ukraina. Det er totalt åtte slike Nasams (Nasams av innenlandske avanserte overflate-til-luft missilsystemer) for å avvise russiske missil- og droneangrep.

Ukraina mottok sin første leveranse av to Nasams luftvernsystemer i november. Mer vil bli levert i løpet av de kommende månedene når de er bygget.

Disse seks Nasam-systemene var en del av den femte pakken til Ukrainian Security Assistance Initiative (USAI) kunngjort 24. august, verdt totalt 2,98 milliarder dollar, ifølge en hærerklæring. Amerikanske midler lar Biden-administrasjonen hente våpen fra industrien i stedet for å skaffe våpen fra eksisterende amerikanske våpenlagre.

Seks millioner mennesker uten strøm den første offisielle vinterdagen

07:25 | Nesten 6 millioner ukrainere er uten strøm den første offisielle vinterdagen. Det opplyste Ukrainas president Zelenskyj onsdag kveld.

Ifølge ukrainske myndigheter har ni personer omkommet i branner etter å ha brutt sikkerhetsreglene mens de forsøkte å varme opp hjemmene sine. Bare det siste døgnet oppsto 131 branner i Ukraina, hvorav 106 var i boligsektoren. Ni mennesker døde, åtte ble skadet, sa regjeringen.

Ny lovgivning gjør Kreml-kritikere til taushet

06:30 | Russland strammer i dag inn lovverket som gjør det lettere å møte kritikk. Denne loven ble allerede signert av Vladimir Putin i juli i fjor. Motstandere av loven sier at den ble oppfunnet av Putin for å hindre motstanderne hans.

Nok en Ukraina-relatert brevbombe i Spania

00:30 | En brevbombe ble også levert til en våpenprodusent i Spania onsdag. Tidligere på dagen ble en ansatt ved den ukrainske ambassaden i Madrid lettere skadet da en konvolutt adressert til ambassadøren eksploderte da den ble åpnet.

Spansk politi etterforsker om og hvordan de to sakene henger sammen. Det Zaragoza-baserte våpenselskapet er produsenten av C90-rakettkasterne som Spania leverer til Ukraina. En talsmann for lokale myndigheter sa til spansk radio at de to konvoluttene så ut til å komme fra samme avsender, siden samme e-postadresse var skrevet på begge dokumentene.

Produsenten slo alarm da et brev fra Ukraina også ble levert til Zaragoza etter hendelsen ved Madrid-ambassaden. Da 911 ble oppringt, fant de ut at det var festet en ledning til konvolutten, som ville ha utløst et eksplosiv hvis posten ble åpnet. Den mistenkte konvolutten ble detonert på en kontrollert måte.

Onsdag ba Ukrainas utenriksminister Dmitro Kuluba om flere sikkerhetstiltak ved alle ukrainske ambassader som svar på ambassadeeksplosjonen.

Onsdag 30. november

Det tyske parlamentet: Hungersnøden i Ukraina på 1930-tallet er folkemord

20:40 | Det tyske parlamentet anerkjenner offisielt hungersnøden i Ukraina, bevisst forårsaket av den sovjetiske regjeringen for rundt 90 år siden, som folkemord. Arrangementet er også kjent som Holodomor.

I 1932 og 1933 døde opptil 4 millioner mennesker i den daværende sovjetrepublikken Ukraina av sult. Dette skjedde under den sovjetiske diktatoren Josef Stalin, som ønsket å kontrollere den ukrainske bondestanden med sult.

Forbundsdagen stemte overveldende for forslaget som anerkjenner hungersnøden som folkemord. Ukrainas president Volodimir Zelensky takket lovgiverne på Twitter for den «historiske avgjørelsen».

Før avstemningen i Berlin anerkjente seksten andre land hungersnøden som folkemord, ifølge Holodomor-museet i Kiev. Nederland anerkjenner ikke Holodomor som folkemord.

Holodomor ble minnet i Ukraina lørdag. President Zelensky trakk da en parallell mellom hungersnøden på 1930-tallet og den nåværende russiske aggresjonen i landet.

Oslo og Berlin ønsker NATOs rolle i å beskytte rørledninger

18:05 | Norge og Tyskland vil be NATO om å påta seg en koordinerende rolle i å overvåke og beskytte undersjøisk infrastruktur som gassrørledninger og telekommunikasjonskabler. Det meldte Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz etter et møte i Berlin.

Forespørselen til militæralliansen var foranlediget av eksplosjonene ved gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen i slutten av september. De var forårsaket av sabotasje, men hvem som står bak er foreløpig ikke fastslått. Rørledningene går fra Russland til Tyskland, men det strømmer ingen gass gjennom dem.

Tyskland har utplassert skip etter at gass ble sluppet ut i eksplosjoner. Norge hadde marine og luftvåpen som patruljerte offshoreanlegg og oljefelt etter eksplosjoner. Soldater vokter gassterminaler og oljeraffinerier. Begge land ønsker nå at NATO oppretter et koordineringssenter. «Ingen skal tro at angrep på Europas kritiske infrastruktur skal forbli ubesvart,» sa Scholz.

Nord Stream eies i stor grad av det russiske statseide selskapet Gazprom. Det selskapet leverte ikke lenger gass via Nord Stream 1 og Nord Stream 2 ble aldri brukt, men det var gass i begge rørledningene.

Det har blitt antydet i vestlige land at Russland saboterte gassrørledninger for å forverre Europas energikrise. Ifølge Moskva sto den britiske marinen bak terrorangrepet 26. september. Det britiske forsvarsdepartementet mener at Russland sprer denne typen «oppdiktede historier» for å avlede oppmerksomheten fra det «katastrofe» krigens forløp i Ukraina.