Den europeiske union sirkulerte i går til medlemmene av FNs (FN) generalforsamling en resolusjon der den motsetter seg den russiske invasjonen av Ukraina. Resolusjonen bør debatteres neste torsdag, på tampen av ettårsdagen for den russiske invasjonen. Resolusjonen krever en fredsavtale som garanterer Ukrainas «suverenitet, uavhengighet, enhet og territorielle integritet».

Siden Russland kan nedlegge veto mot resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, har Generalforsamlingen tatt ledelsen i krigen i Ukraina siden starten av invasjonen. Et flertall av de 193 medlemmene er tilstrekkelig til å vedta et vedtak. I motsetning til vedtakene i Sikkerhetsrådet, er Generalforsamlingens beslutninger ikke bindende, men har politisk tyngde som et uttrykk for viljen til flertallet av alle verdens land.

EU-resolusjonen krever en slutt på kampene i Ukraina, og understreker at de involverte partene må oppnå en «fullstendig, rettferdig og varig fred» så snart som mulig. EU gjentar også at det russiske militæret må trekke seg ut av Ukraina «umiddelbart, fullstendig og betingelsesløst» og at det må settes i gang straffeetterforskning av de alvorligste forbrytelsene.

EU skal ha utarbeidet resolusjonen etter initiativ fra Ukraina. I utgangspunktet var tanken å presentere den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskys tipunkts fredsplan for generalforsamlingen, men for å få mer støtte ble det etter hvert valgt en mindre spesifikk formulering.

Vedtaket bør vedtas, men spørsmålet er hvor mange stemmer for det. Resolusjoner som krever tilbaketrekning av russiske tropper, holder Russland ansvarlig for den humanitære krisen i Ukraina og fordømmer den ulovlige annekteringen av ukrainske provinser, fikk støtte fra henholdsvis 140, 141 og 143 land i fjor. To andre resolusjoner som suspenderer Russland fra Menneskerettighetsrådet og ber om at Russland skal stilles til ansvar i henhold til folkeretten, fikk mindre støtte med 93 og 94 stemmer. Russland hadde truet med at støtte til disse resolusjonene ville påvirke bilaterale forhold.

Maarten Alberts