Konflikten om borgernes personvern mellom store amerikanske teknologiselskaper og europeiske regulatorer forsterket seg denne uken. Sosiale medier Facebook og Instagram, begge tilknyttede Meta, må slutte å vise personlig tilpassede annonser til individuelle brukere fordi det ville bryte europeiske personvernregler.

Denne avgjørelsen fra den europeiske personvernvakthunden EDPB er et direkte angrep på teknologigigantens inntektsmodell. Som mange andre teknologiselskaper, samler og bruker Meta personopplysninger om brukerne sine: ikke bare hvor de bor, hvilket kjønn de er og hvilket språk de snakker, men også hva de klikker på og hva de leser og ser på nettet. Denne personlige informasjonen brukes til å lage profiler av brukere for å levere annonser spesifikt målrettet mot dem.

Denne praksisen har lenge vært en torn i øyet for Europa, som fokuserer på regulering og beskyttelse av personvernet. Men ettersom store teknologiselskaper blant annet ser på Europas personvernregler som en alvorlig trussel mot deres lønnsomme forretningsdrift, har et oppgjør pågått i årevis. Europeiske lovgivere og regulatorer på den ene siden stilles mot stort sett amerikanske teknologiselskaper på den andre.

I mai ga EU Meta en bot på rekordhøye 1,2 milliarder euro fordi selskapet hadde viderekoblet personopplysningene til europeiske brukere til amerikanske servere, hvor det ble sagt å være utilstrekkelig beskyttet av amerikanske etterretningstjenester. Og i sommer uttrykte Meta sin misnøye med europeiske regler ved å ikke tilby Threads – det nye sosiale mediet som Meta opprettet for å konkurrere med X (tidligere Twitter) – i EU foreløpig.

For lønnsomt

Men for Facebook og Instagram er det europeiske markedet for viktig (les: lønnsomt) til å gi opp. Derfor kunngjorde morselskapet Meta mandag, kort tid før forbudet mot personlig tilpasset annonsering, en plan lansert som den hevder å fortsatt være i stand til å overholde europeiske standarder.

Denne måneden vil Facebook- og Instagram-brukere i EU, Norge, Island, Liechtenstein og Sveits ha valget mellom to alternativer. Eller de tegner seg for et abonnement, som lar dem bruke Facebook og Instagram uten å møte reklame. Eller de fortsetter å bruke sosiale medier gratis, men godtar deretter å motta «personlige tjenester og produkter», som Meta sier.

Les også
Europa ønsker å temme Big Tech med en ny lov. Hva betyr det og hva legger brukeren merke til?

Nettabonnementet skal koste 9,99 euro per måned, de som abonnerer via telefon eller annen mobilenhet må betale 12,99 euro hver måned for å fortsette å bruke Facebook og Instagram uten reklame. Alle som ønsker å holde seg aktive på Meta-plattformene gratis, må godta personlig tilpassede annonser. Teknologinettstedet Kablet oppsummerte det i hodet: Facebook har endelig satt prisen på personvern: $10 i måneden.

Hvorvidt Meta kan komme seg ut av trøbbel ved å tilby brukerne dette valget er langt fra sikkert. Lederen for den internasjonale avdelingen i Datatilsynet kritiserte Metas plan skarpt. Hvis brukere blir bedt om å gi fra seg en grunnleggende rettighet som personvern eller betale en bot i form av en abonnementsavgift, så er det ikke et fritt valg, sier Tobias Judin til nyhetsbyrået AP. Og personvernorganisasjonen Noyb (forkortelse for None of your business) kritiserer ikke bare det «absurd høye» beløpet, men kaller også planen et forsøk på å omgå europeisk lov. Grunnlegger Max Schrems hadde gjort det sa før: «Grunnleggende rettigheter kan ikke selges.» Han kunngjorde også at han ville utfordre «Pay or Go»-prinsippet brukt av Meta i søksmål.

Bindende vedtak

Forbudet mot personlig tilpasset annonsering i Europa som ble kunngjort onsdag, gjelder alle tretti land i det såkalte europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), de 27 EU-landene pluss Norge, Island og Liechtenstein. Forbudet ble initiert av den norske tilsynsmyndigheten. Forbudet hadde allerede vært i kraft der tidligere, men for å gjøre det gjeldende for andre europeiske land også, henvendte nordmenn seg til Partnership of European Supervisory Authorities (EDPB) i september.

EDPB har nå utstedt et bindende vedtak som gir den irske regulatoren, der Metas europeiske hovedkvarter ligger, to uker til å innføre forbudet mot Meta. Innenfor EDPB har det lenge vært misnøye blant nasjonale tilsyn med at deres irske kolleger ikke takler Meta (og andre teknologiselskaper) med tilstrekkelig kraft.

Meta sier at de informerte europeiske regulatorer om abonnementsplanen for uker siden, og er opprørt over at forbudet ikke har blitt kansellert eller i det minste utsatt. Den irske regulatoren sier at den fortsatt studerer Metas abonnementsplan. «Men uansett bryter Meta nå europeiske regler,» sier en talsperson for den nederlandske tilsynsmyndigheten, den nederlandske datatilsynet (AP). — Det burde vært slutt i går.