Så å si hele Europa samles på Praha slott torsdag. Lederne for de 27 EU-landene: Scholz, Macron, Rutte og deres kolleger. Men også Liz Truss, som flyr fra Brexit-London. Pluss den tyrkiske presidenten Erdogan, de norske og albanske statsministrene og lederne for 12 andre europeiske stater utenfor unionen. Fra Kiev ringer president Zelensky på video. Totalt 44 gjester. Hovedfraværende: Putin og Lukasjenko, presidentene i Russland og Hviterussland.

Med all spenningen rundt slutten av krigen i Ukraina, er ett strategisk utfall sikkert: Russland og resten av Europa vil være geopolitiske rivaler i lang tid fremover. Steg for steg trekker europeiske ledere konklusjoner fra dette politiske faktum. Der ligger viktigheten av Praha-toppmøtet, hvor de 44 lederne skal etablere et «Europeisk politisk fellesskap».

Det virket ikke slik da Frankrikes president Macron lanserte planen 9. mai i Strasbourg. Hva vil en slik ny europeisk organisasjon tilføre, lurte kritikere på. Wary, Warszawa, Kiev og til og med Berlin ante et fransk forsøk på å utsette Ukrainas EU-medlemskap med et ekstra venterom. Minnene om en tidligere Paris-ide for en slik europeisk ytre ring, opprettet av president François Mitterrand etter det geopolitiske sjokket i 1989, er dype.

Ideen har imidlertid skutt fart, spesielt siden EU-ledere ga Ukraina kandidatstatus i juni. Ukraina hører «med oss», lød det, et irreversibelt løfte. Dette jeg forplikter meg Østeuropeiske mistanker om franske eller nederlandske forsinkelsestaktikker dempet.

Samtidig er det klart at Ukrainas sanne medlemskap i unionen vil ta minst ti år eller mer. Og i dag har landet allerede en strategisk interesse i å være synlig forankret til den «europeiske verden». I et hus på vår side av den nye, hardere bruddlinjen som har delt kontinentet siden 24. februar.

Et slikt umiddelbart tilgjengelig hjem i Europa er det største forumet som tar form i Praha. Dette gjør toppmøtet til et spørsmål om høy politikk, ikke politikk. Suksess står på gjestelisten, et «familiebilde» som utstråler samhold og en beslutning om å møtes igjen. Konkrete avtaler – om energi eller om sikkerhet – er velkomne, men ifølge eksperter kan de være litt knappe. Det spiller ingen rolle: Fokus er på selve møtet, den røde løperen, de rullende kameraene og muligheten for 44 ledere til å gjøre forretninger, kollektivt og som et team. Dette krever ingen vidtrekkende institusjonalisering; modellen er G20 i stedet for EU.

Veldig viktig: i Praha møtes lederne som Det er lik. De 17 ikke-EU-landene føler ikke mye for den sekundære rollen som «kandidat», «aspirerende» eller «tidligere». Begge EU-presidentene, Charles Michel og Ursula von der Leyen, vil derfor gjøre klokt i å opptre primært som tilretteleggere. Et overskudd av EU-flagg avbryter feiringen. Derfor den forventede beslutningen om å holde oppfølgingstoppmøtet i en hovedstad utenfor EU, som London, Oslo eller – den moldoviske kandidaten – Chisinau.

Ikke bare krigen i Ukraina er en grunn til møte. På grunn av Brexit og stoppede samtaler med Tyrkia, vil to strategiske aktører sannsynligvis aldri bli med i EU. Det samme gjelder gasskraftverket Norge og velstående Sveits. Samtidig viser den russiske krigen hvor mye alle europeiske stater, innenfor og utenfor EU, deler geostrategiske interesser. Det er veldig nyttig å diskutere dette sammen på høyeste nivå fra tid til annen.

Til slutt, navnet, alltid et delikat punkt. Begrepet «Community» høres for mye ut som en forgjenger for EU i britenes øre. Nylig har begrepet «European Political Forum» blitt populært. Akseptert raskere i dagligtale og nærmere G20-eksemplet ville være «E44», basert på antall deltakere.

Albanas statsminister Edi Rama uttrykte nylig sin entusiasme for ideen som følger: «Vi er kanskje ikke i EU, men vi er en del av «E»». Stolt av territoriell solidaritet, ivrig etter å synliggjøre denne politikken. Med gruppebildet av Praha slott sier de 44 til Moskva, til resten av verden og til oss europeere hjemme: vi slåss om alt, men når det teller, tetter vi rekker, som en familie.

Luke av Middelaar han er filosof og politisk historiker.