En forlatt landsby i Wales, en håpefull ny boligutvikling på det dypeste punktet i Nederland, en flyttekampanje i Twente og en hjertelig invitasjon til tre millioner nederlendere om å flytte til Norge. Nicolaas Veuls klimafilm, som skal lanseres på fredag, er til tider morsom og absurd, men har en alvorlig undertone. Hva eier den?
Nederlenderne har kjempet mot havet i århundrer. Men det var mot et Nordsjø som ikke reiste seg, om i det hele tatt. Dette vil definitivt endre seg. Havnivåstigningen skjer allerede å akselerere, og millimeter blir til centimeter og til slutt meter. Dette bringer grensene for vår poldermodell intuisjon. Hvor går den grensen? Når når vi det?
Nederland har ingen plan B, men noen har det
Dokumentarfilmskaper Nicolaas Veul snakket med flere klimaforskere, men bestemte seg likevel for å ikke fokusere på tallene. Han søkte historien til nederlenderne selv. Hvordan takler vi dette, eller ikke (ennå). Det tar ham fra en gatefest i en ny boligutvikling nær Gouda til de høyeste og tørreste sandjordene i det østlige Nederland.
For å fortelle historien om Nederland på havnivå, bestemte Veul seg også for å krysse grensen. Først i Wales, så i Norge, hvor han ved et uhell ble en mindre kjendis. Underveis snakket Veul med dusinvis av mennesker. Hele tiden på jakt etter nederlenderen plan B – vårt nasjonale alternativ.
Om han fant den, kan du selv bedømme innen fredag på NPO Start. NU.nl ville vite hva det er Klimautforskeren med Veul selv.
Klimareisen din startet for et år siden. Hvordan føler du deg nå, etterpå?
– Dette endrer seg fra dag til dag, sier Veul. «Men nå er jeg en mye mer skremt person. Alle magefølelsene jeg pleide å undertrykke er nå på overflaten. Jeg er mer realistisk, jeg er sjokkert, noen ganger sint og håpløs, og glad også.»
La oss analysere disse følelsene én etter én. Hva mener du med mer realistisk?
«Jeg pleide å si til meg selv: Det kommer til å gå bra. Vi er de beste polderne i verden. Folk sier det i filmen, men jeg hadde det også.»
«Men det er på ingen måte gitt. Dommedagsscenarioet er bare på bordet, og havnivået stiger fortsatt for raskt. Det er mitt nye utgangspunkt. Det er ubehagelig, du vil helst ikke.»
Så hva er noe som gjør deg sint?
«Gikk på en fest nylig. De spiste mye kjøtt. Og jeg tenkte, folkens, vi kan ikke fortsette slik. Vi synes det er så vanskelig å passe inn. Vi er så vant til all luksusen vi har. Ferdig og så synker hjertet ditt. Det lærer vi aldri?»
«Men jeg passer på å ikke være moralist. Jeg synes ikke vi skal forelese hverandre – det må folk finne ut av selv.»
Og glad, hva mener du med det?
«Glad er et merkelig ord. Men jeg er glad for å innse det, å vite hva vi har med å gjøre. Og å kunne gjøre noe med en dokumentar. Det påvirker oss alle».
«Jeg håper historiene mine gir utgangspunkt. For eksempel noen som allerede har flyttet eller en gal regjeringskampanje der regjeringen ber oss flytte østover. Du kan finne det idiotisk, dumt eller skremmende. Men det gir også en veiledning for en oppsummering som gjør historien konkret.»
Var det et vendepunkt for deg underveis?
«Det var øyeblikkene i filmen hvor fremtiden allerede manifesterer seg. I Wales, for eksempel. Da tenkte jeg: slik er det når du forlater en landsby. Med super humlende kommunikasjoner fra myndighetene og ingen kompensasjon til innbyggerne. Huset deres er plutselig verdiløst. Vi har til og med polderadvarslene.»
«Og enda mindre, mer personlige ting,» fortsetter Veul. «En familie som allerede er flyttet. Eller at jeg har snakket med en vitenskapsmann som er så bekymret for at han ikke vet hvordan han skal snakke med barna sine lenger.»
Du har samlet mye opptak og måtte ta noen tøffe valg. Hva mer ville du ha i den, men den passet bare ikke lenger?
«Vi har for eksempel hatt bekymringer om boligprisene i lang tid. Men det virket som et gjennombrudd vi ikke burde ha fått. Det temaet passerer som en tanke. Men det er mye bredere. Spørsmålet er ikke når punktet vil komme at vi vil bli oversvømmet, men mye mer spørsmålet om når det kommer til det punktet hvor vi føler oss sårbare.»
Hva er ditt håp og hva er din frykt?
«Jeg er faktisk veldig bekymret for at klimasaken har blitt politisert og polarisert. Jeg nevnte nylig at jeg lager en film om klima, og da ble jeg spurt: Skal du la begge sider bli hørt?»
«Du er på venstresiden, du har rett, tror du det eller tror du det ikke, hater jeg deg? Det er diskusjonen vi har. Men fakta er fakta – vi er i en krise. «
«Jeg frykter at denne filmen bare vil legge mer bensin på bålet. Klimakrisen forårsaker mye stress. Kanskje det er derfor så mange mennesker nekter for krisen.»
«Jeg er redd for at vi i Holland vil skjerpe oss enda mer, i stedet for å tenke: vi legger ryggen. Men jeg vil gjerne ha det motsatte.»
«Arrangør. Alkoholutøver. Utforsker. Twitteraholic. Lidenskapelig tv-spesialist.»
