Politikk Noordenveld: Menne Kamminga

«Hyggelig av deg å spørre meg. Men det handler vel ikke bare om meg? Jeg er ikke bare ChristenUnie. Så ler: «Du vet hva du går inn på, jeg snakker mye.» Mens Menne Kamminga tenner kaffekjelen, forteller hun om den store drømmen hun en gang hadde: en radiobetjent til sjøs. «Jeg var bestemt, en utdannelse i Zeeland. Men den treningen ble forkastet, vi hadde satellittene. Drøm deg bort. Rollen som hennes dominerende far og MTS elektroingeniørutdanningen der hun ikke følte seg hjemme i det hele tatt, hadde stor innflytelse på Kammingas liv. Likevel er det takket være faren at han gikk inn i politikken. En spennende samtale med en lidenskapelig kontakt som slo seg ned i rustikke Leutingewolde i 2015 med sin kone og tre tenåringsbarn.

Til forsvar reiste Kamminga gjennom hele Europa. Han hadde absolutt ikke forventet dette da han fortsatt drev med elektroteknikk på MTS. «En forferdelig tid. Jeg følte meg ikke hjemme der i det hele tatt. Jeg har ofte tenkt: hva gjør jeg her? Hvor skal jeg lete etter det? Til slutt førte den treningen til noe fint for ham: en jobb i militæret. «Da treningen jeg ville gå til var ferdig, tenkte jeg: hva nå? Jeg har øye på Willem Barentsz, Terschellings nautiske høyskole. Der ble jeg, til min store skuffelse, avvist i mine øyne.

Menne Kammingas far var rektor på en barneskole. Uten å gå for dypt var forventningene til sønnen Menne store. I ung alder måtte du prestere. Farens regime formet ham. Etter at MTS ringte utkastet. «Jeg ble radioreparatør, takket være opplæringen min i elektroteknikk. Jeg gikk på jobb for forsvaret i halvannet år. Jeg tok førerkort for lastebil og jeg har min egen lastebil med generator. Jeg fikset radioene i «t Harde-området. Da verneplikten tok slutt og hæren ble en hær av profesjonelle frivillige, ble jeg rådet til å se andre steder. Takket være en sjef som husket navnet mitt fordi jeg kunne teknologien, havnet jeg i et amerikansk selskap som skulle utføre et oppdrag i Lauwersmeer-området. Jeg ble ansatt på kontraktsbasis. Vi var engasjert i profesjonelle lasermerker. Vi har utstyrt alt som kunne fyre med laser. Kuler ut, lasere inn. Og alt som har blitt målrettet har en deteksjonsskjerm. Vi gjennomførte taktiske øvelser for å eliminere mål. Lauwersmeer-området virket ideelt, men det viste seg å være for lite. Til slutt dro vi over hele Europa: fra Skottland til Tsjekkia, fra Bergen i Norge til Zaragoza i Spania. Måned etter måned. verdenstider. Etter en vanskelig barndom hadde jeg falt fryktelig på plass.

Ingen vei tilbake

I 2003 ble Lauwersmeer-prosjektet avsluttet. I Heerenveen har Kamminga fått ny jobb ved Militærmedisinsk logistikksenter, hvor de leverer alt medisinsk utstyr og medisiner til hæren, luftvåpenet og militærpolitiet. «Fra det øyeblikket trengte jeg ikke trene lenger.» Dan: «Jeg må fortelle deg, det var et stort vendepunkt for meg. Faren min hadde nettopp forlatt arbeidslivet. Han var bekymret for asylsøkerne i Winsum. Asylsøkere som hadde brukt opp sine lovlige veier ble satt utenfor porten med 75 euro i hånden. Min far og jeg, han mente jeg skulle gå, snakket på vegne av kirkediakonen i bystyret. Dette hadde effekt. Ifølge rådet skal dette ikke skje i Winsum kommune. Faren min har massevis av dem. For dette måtte han organisere et tilfluktsrom for flyktninger i Winsum. Han trengte ikke svare i det hele tatt. En kommune med et så stort hjerte fascinerte meg enormt.

Kamminga ble spurt av ChristenUnie om hun kunne tenke seg å være med i partiets støttegruppe. «Jeg trodde det ville være gøy. Og jeg hadde tid fordi jeg ikke trengte å trene lenger. Året etter var det valg. Senere spurte de meg om jeg ikke ville stå på listen. Slik endte jeg på tredjeplass. Vi hadde et sete. Etter valget var det to. Partilederen har fått fullmakt til å bli byråd». Da satt plutselig Kamminga i styret, til stor stolthet for faren. «Jeg ville ha vært med i to år, men likevel, når du selv er i styret, er det «wow». Og ja, faren min var stolt av meg. Kanskje for første gang. Dette angår deg, ja.» Kommissæren gikk av etter ett år: friksjon med rådet Kamminga ble president i partiet. «Det hang rundt halsen min som en kvernstein. Men følelsen av» vi må fortsette «siret. Du er i rådet fordi du vil bety noe for beboeren Vi begynte å engasjere oss i konstruktiv opposisjon. Etter to år var det nyvalg. Vi fikk bli. Uten rådmann ville vi delta på rådsmøter. Der lærte jeg å diskutere åpent og detaljert. rolig og konstruktivt måte. I mellomtiden har Kamminga, i tillegg til jobben og styremedlemmet, tatt en høyere profesjonsutdanning i Facility Management, som du kan bruke til å støtte deg i alle primærprosesser. «På forespørsel fra min arbeidsgiver. Jeg satt på en videregående skolestol med en MBO-utdanning. Hvis jeg ville beholde jobben min, måtte den lappen komme. Jeg likte opplæringen. I 2015 flyttet vi til Leutingewolde med tre tenåringer. Min kone Ineke er fra Friesland, hun ville gå slik. Vi kjøpte et hus som var i en alvorlig tilstand av omsorgssvikt. Den første måneden vi bodde her ble jeg uteksaminert, midt i kaoset.

Å bygge

Politikken har også gjort sitt inntog i hans nye kommune. «Korsaan-vitsen har kommet nær meg. Vi kjenner hverandre fra kirken. ChristenUnie-styret i Noordenveld lette etter forsterkninger. Hvis jeg kan være interessert. Rådmann Alssema gikk raskt av og ny byråd måtte utnevnes. En ekstern direktør ble deretter rekruttert på vegne av CDA. Så jeg spurte meg selv: hvorfor ikke Jeroen Westendorp? Jeroen ville først vente på valget. Jeg forsto det. Etter valget ble CDA / CU autorisert til å skaffe en byrådsleder, som ble Westendorp. «Jeroen er et godt eksempel for meg. Han har virkelig rådgiverkjøtt, han er en kobling. Jeg beundrer hans elskverdige tilnærming og oppmerksomhet. Der jeg noen ganger tenker: Jeg er helt ferdig, han holder seg rolig. Da Westendorp antydet at han ikke lenger ønsket å sitte i styret fordi han var for opptatt, satte Kamminga seg ned. «Planen var å gjøre det i fire år. Målet var en fraksjon der folk var konkurransedyktige med hverandre, for å foreslå den rette mannen. Jeg er en mann med å bygge, bygge, bygge, flytte og gå. Rydd i huset, la det være ryddig og gjør andre ting. Vi bygde hardt, med Joke Korsaan på 2 og Geranda de Haan på 3, er det en solid brøkdel. Men den er ikke klar ennå. Jeg ser den utfordringen for de neste to årene. Så igjen den beskjedenhet: «ikke se for hardt på partilederen. Menne Kamminga er bare Menne Kamminga.

Midlertidig bolig

La oss nå gå videre til punktene som ChristenUnie ønsker å jobbe hardt for de neste årene. «Ikke overraskende: boligbyggingen nærmer seg oss på strak arm. Vi må imidlertid tilnærme oss dette problemet annerledes. Vi klarer ikke, nå som behovet er stort, å bygge for våre egne innbyggere. Dette har pågått i årevis, og vi kunne snakket om det lenger. La oss se løsningen i midlertidige boliger. Utpek steder og bygg modulære sirkulære hjem der for de som trenger dem nå. Vi må fokusere på nybegynnere, unge familier og livslange familier. Nåværende tider krever en annen tilnærming. Vi vil ikke gjøre det alene, vi trenger nasjonal styrke for å innføre nye prosedyrer. Det må være et annet syn på bolig de neste 10 årene. Midlertidig overnatting er utgangspunktet. CU har en nasjonal signatur, vi vil lobbye for det i Haag. Kamminga ser blant annet muligheter for midlertidige boliger i det nordøstlige hjørnet av Roden. «Magista-nettstedet har industrielle profiler. Slett den og gjør den til en reserve i 10 år. Vær kreativ, tenk på løsninger. Om ti år kan ting være veldig annerledes. Du kan da gjøre utmerket bruk av infrastrukturen som er bygget for nye virksomheter. Jeg ser også muligheter i strekningen fra golfbanen til Peize. Du kan godt bygge et nytt boligområde der. Golfbanen tar deg mot Roderesch, midt i naturen. Jeg har hørt fra næringshagegründere at det er interesse for soltak. Hvor kult ville det vært om de kunne drive det nye distriktet? Hvorfor bør du kun fokusere på Roden-zuid? Det er mange flere alternativer.

Deltakelse

Et annet punkt som CU ikke kan ignorere er deltakelse. Kamminga har en klar mening om dette. – Beboerne ser ut til å ha gått seg litt bort. Vi hører mye: du fra kommunen. Men vi er representanter for folket. Fortell meg hva du vil, så jeg kan gjøre oversettelsen, tror jeg. Vi ønsker å høre fra lokalsamfunnet hva som skjer, sier Kamminga, og trekker frem en nabovurdering som eksempel. «Styremedlemmer blir ofte invitert til dette. Da tenker jeg: spør rådmennene også. Inviter representanter for folket. Sett meg på et sted hvor jeg kan forsvare deg. Politikk spiller nesten ingen rolle i møtet som danner dommen, og sender fem minutter to ganger. I den innledende fasen er det her politikken er. Det er også et speil for råd – vi må få frem det budskapet bedre. På den annen side må vi bare gi college rom for å engasjere oss. Vi tar også gode steg, sier Kamminga. «Bærekraftsprosjektet i Norg, for eksempel. Der jobber de med oppussing av nabolaget. Det prosjektet går veldig bra. Dette fortjener virkelig et kompliment til Kirsten Ipema.

Gjør det du sier og si det du gjør, det er dette Kristelig Forbund står for, sier gruppens president. «Du må forklare at du bringer noe til det rette bordet. Og hvis du ikke gjør det, bør du også forklare hvorfor. Så du bygger tillit. Hva ønsker jeg å oppnå? Måtte innbyggerne føle seg hørt og sett. Kamminga hadde rett i én ting: hun snakker mye. En og en halv time fløy forbi. Men det kunne også vært det dobbelte.