Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, vil onsdag kunngjøre hvor mye ytterligere den vil heve renten. Fed vil også anslå hvor mange renteøkninger som fortsatt trengs for å dempe inflasjonen. Hovedrenten i USA forventes å økes med 50 basispunkter i området 4 til 4,5 %. Dette er det høyeste nivået siden 2007.

Dagen etter er det den europeiske sentralbanken (ECB) og Bank of Englands tur. De forventes også å heve renten igjen, med 50 basispunkter. Høyere finanskostnader er også i horisonten i Sveits, Norge, Mexico, Taiwan, Colombia og Filippinene.

Beslutningstakere

Året ender veldig annerledes enn det startet. For eksempel innrømmet de fleste politikere i januar at de tok feil når de ventet at fjorårets vekst i inflasjonen skulle avta raskt. Imidlertid trodde de fortsatt at de kunne holde prisene nede med fortsatt politikkinnstramming. I motsetning til forventningene har imidlertid inflasjonen steget kraftig rundt om i verden. Som et resultat ble politikerne tvunget til å gripe hardt inn.

Selv om det er tegn på at inflasjonen har nådd toppen i de fleste land, er det store spørsmålet nå hva som vil skje i 2023. I verste fall forblir inflasjonen hardnakket høy og land stuper inn i resesjon. Dette vil skape stagflasjon, en situasjon der den økonomiske veksten avtar og inflasjonen øker raskt.

Makroøkonomisk nivå

På makrofronten vil investorene ha mye mer data å behandle neste uke. Disse inkluderer britisk industriproduksjon, den tyske ZEW Confidence Index og amerikanske bistandssøknader.

Handelsagendaen til nederlandske og utenlandske selskaper er praktisk talt tom for neste uke. Det er kun amerikanske Adobe, kjent for blant annet Photoshop, som publiserer resultater for fjerde kvartal torsdag.