Det var en konservativ regjering som stemte for kvinnekvoten, sier Sissel Jensen, høgskolelektor ved Norges Handelshøyskole og forsker på kjønnsulikhet i næringslivet. Selv om Norge hadde en stor kvinneandel i toppstillinger i politikk og offentlige institusjoner, var en balansert kjønnsfordeling i toppen av næringslivet dessverre vanskelig å finne. Bare 6 % var kvinner.

Da kvoten ble innført i Norge i 2003, var det ikke annet enn råd; det var ingen sanksjoner. Men denne mangelen på forpliktelser har vist seg å være til liten nytte for likestilling, akkurat som i Nederland. Antall kvinner ansatt til toppstillinger i næringslivet har ikke økt nevneverdig.

Ikke kvalifisert nok

Regjeringen har derfor vedtatt en forpliktende kjønnskvotering: Fra 2006 skal styrene i alle nye børsnoterte selskaper bestå av minst 40 % kvinner. Alle andre selskaper på børsen hadde fortsatt to år på seg til å oppfylle samme krav. Hvis de bommet på fristen, ble de tvunget til å henlegge saken.

Bedrifter reagerte sint. «De sa: vi ønsker virkelig å ansette kvinner, men de er bare ikke kvalifiserte nok.» Noen selskaper bestemte seg for å forlate børsen med innføringen av den nye lovgivningen og slapp dermed risikoen.

Men alle de resterende børsnoterte selskapene oppfylte kvoten innen fastsatt tid. Og, sier Jensen, bransjen har kommet tilbake fra tidligere kritikk. Kvinner ansatt utenfor kvoten viste seg generelt å være godt kvalifiserte. Mer kvalifiserte, til og med, enn kvinner som tidligere hadde sittet i et styre. – Det ser ut til at når disse selskapene ikke lenger kunne benytte seg av sitt eget nettverk og måtte rekruttere nye styremedlemmer gjennom mer profesjonelle kanaler, fant de også betydelig bedre kandidater, sier Jensen.

Lønnsgapet er fortsatt stort

Så gode nyheter. Etter hvert var det ikke lenger bare menn i toppen av næringslivet, men selv næringslivet måtte innrømme at det ikke var så verst for dem. Kvinnelige styremedlemmer viste seg tross alt ikke å være så ille.

Jensen gir imidlertid ikke noe klart svar på spørsmålet om kvinnekvoten var en suksess. Det umiddelbare målet var nådd, men det var alt. «Loven har ikke gjort noen skade, men den har heller ikke endret kjønnsubalansen.»

Det politiske håpet var at større likestilling i toppen kunne sile ned til lavere lederstillinger. Men det har ikke skjedd på tiåret siden introduksjonen. Heller ikke, sier Jensen, er lønnsforskjellen tettet. Ifølge forskeren er den fortsatt like stor som før.

«Regjeringen forventet at det nye lovverket ville gjøre hele næringslivet mer kvinnevennlig. At kvinner rekrutterte andre kvinner, det er det old boys nettverk den ble endelig åpnet. Jensen og kollegene vet ikke hvorfor det håpet viste seg å være forgjeves. – Flertallet av styrene består av fem medlemmer, vanligvis to kvinner. Det kan ha noe med det å gjøre: Jeg er fortsatt i mindretall.» Eller, sier Jensen: «Kanskje kvinner i toppstillinger har det samme mannlige fordommer som menn. De foretrekker også å velge en mannlig kandidat.»

Les også:

«Hvilket pronomen vil du bli kalt?» er et veldig normalt spørsmål i Sverige

En liten gutt som dukker opp på skolen utkledd som en prinsesse: ingen er overrasket, bortsett fra de første dagene. Likestilling mellom menn og kvinner, allerede kjent, har fått et ytterligere løft i Sverige gjennom kjønnsnøytralt språk.