I årevis har asylpolitikken forårsaket dyp splittelse i Haag-politikken. Flere Rutte-skap klarer ikke å utvikle en ny asylpolitikk. Dette skyldes politiske forskjeller mellom partiene. VVD, PvdA, CDA, D66 og ChristenUnie, som har dannet koalisjoner, har helt forskjellige syn på asyl- og migrasjonspolitikk.

Løsere kontra strengere

Partier som PvdA, D66 og ChristenUnie ønsker en mer human og raus tilnærming. Mens VVD etterlyser en mer høyreorientert kurs og støtter en streng migrasjonspolitikk. Innenfor CDA tenker tilhengere svært forskjellig: Det er en «høyre» del av partiet som foretrekker å revidere internasjonale traktater, men også medlemmer av venstresiden som på grunnlag av kristne verdier gjerne tilbyr plass til flyktninger.

Det er også en splittende sak i ulike statsrådssammensetninger og forhandlinger. Migrasjonsforhandlinger er tøffest i ulike statsrådssammensetninger, sier de involverte. Hendelser fører jevnlig til politiske kompromisser som delvis løser problemene, for eksempel sengebrødsavtalen, Moria-avtalen og den nylige asylavtalen.

Asylavtale

Denne siste avtalen, som blant annet legger opp til utsettelse av familiegjenforening, skaper uro i samarbeidspartiet ChristenUnie. Agitasjonen er så stor i partiet at de i dag møtes for å snakke om det.

Førsteamanuensis i statsvitenskap Saskia Bonjour, som har spesialisert seg på migrasjon, er også kritisk. «Asylavtalen er en drage av kompromiss, spesielt den delen som gjelder familiegjenforening. Dette er dårlig for asylsøkere, for samfunnet, for alle».

Men på en helt annen kurs, en streng politikk som i Danmark eller en invitasjonspolitikk som i Canada, er Haag-politikerne uenige. Det er ikke lett, sier statsviter Bonjour. «En stopper for asyl, slik enkelte høyrepartier forfekter, er overhodet ikke mulig i Nederland. Da må vi ut av flyktningkonvensjonen. Da må vi også ut av EU».

Diskusjoner om et maksimalt antall migranter, nylig foreslått av CDAs boligminister De Jonge, tar ikke av. Koalisjonsavtalen viser til et «politisk måltall», men det er høyst tvilsomt om regjeringspartiene kan bli enige om faktisk gjennomføring. – Nå er det satt ned et utvalg for dette, som skal se på befolkningsutviklingen, spesielt i kombinasjon med migrasjonspolitikk. Men i praksis er det utrolig komplisert, sier Bonjour.

Jojo-politikk

Imidlertid sier statsviteren ved Universitetet i Amsterdam at hun «ønsket å være optimistisk». «Skabinettet lover en grundig gjennomgang av asylpolitikken. Dette gir muligheter for å ta tak i finansieringen av Immigration and Naturalization Service, som vurderer asylsøkere, og AOC, som gir mottak.»

Dette er et stort problem, fordi IND-tjenestemenn ansettes når antallet asylsøkere øker og sparkes når det synker igjen. «Da er du alltid for sent ute. Akkurat som med åpning og stenging av mottaksplasser. Da alle var vant til asylsøkersenteret i bygda, stengte de det igjen. Bare for å møte motstand igjen noen år senere på et nytt sted. Jeg håper regjeringen setter en stopper for den jojo-politikken.»

europeiske avtaler

Meningsforskjeller i de nederlandske koalisjonene er en årsak til den vaklende asylpolitikken, men uenighet i EU hindrer også løsningen av problemet. I årevis har europeiske medlemsland ikke vært i stand til å bli enige om en migrasjonspolitikk. Geopolitikkprofessor Henk van Houtum ved Radboud University sier årsaken ligger i Europa-avtalene.

EU har strenge og langvarige visumprosedyrer for en lang rekke land. «Denne grensepolitikken er diskriminerende på grunnlag av noens opprinnelse,» sier Van Houtum. For flyktninger fra Syria og Afghanistan kan ikke bare sette seg på et fly til Europa. «For eksempel er de tvunget til å bli fraktet til EU via smuglere, vaklevorne båter eller lastebiler.» På denne måten oppmuntrer europeisk politikk til smugling av mennesker, sier Van Houtum.

Første land

Flyktningene kommer så til de «nærmeste» EU-landene. Land som Hellas, Italia og Spania, på den europeiske ytre grensen. I følge Dublin-forordningen er avtalen: En asylsøker må også søke om oppholdstillatelse i landet han reiser inn og vente på asylprosedyren. Resultatet: det er mange migranter i søreuropeiske land.

Ikke rart italienere og grekere er sinte, sier Van Houtum. – Og resten av EU bryr seg ikke nå, sier Nijmegen-professoren. «De siste årene har nordeuropeiske land faktisk sagt: det er ikke vårt problem.»

I mellomtiden drar asylsøkere direkte til nordeuropeiske land. Retur i Europa er ikke mulig. «Det er en endeløs diskusjon om fordeling av flyktninger, men det er total mangel på solidaritet. Diskusjonen står stille.»

Nasjonalisme

Dette fører til nasjonalisme, både i nord og i sør, bemerker Van Houtum. «Vi ser også at Holland ikke er gitt på hjemmebane. Vi tar også ballen tilbake til Italia og Hellas. Eller som Rutte sa i 2011: noen land er «bare uheldige» med sin posisjon.»

«En slik uttalelse gir næring til ideen om at flyktninger er mennesker som skal holdes utenfor. Dette gir næring til fobi og ekstrem nasjonalisme. Det forhindrer at migrasjon blir mer normal og at det gjøres gode avtaler i Nederland og EU.»

«Trykk på toalettet for ikke å gjøre de samme feilene»

Politisk journalist Floor Bremer følger asyldiskusjonen: «Selv for dette kabinettet er asylpolitikken et lappeteppe av kompromisser. På grunn av mottakskrisen og de hjerteskjærende historiene til Ter Apel, er de tvunget til å ta harde grep som de ellers kunne ha sagt det til. av».

«Ordførerne i Sikkerhetsrådet holder også oppe presset ved å be om deres hjelp til å ta imot asylsøkere. De krever at regjeringen raskt utarbeider en lov som kan tvinge kommuner til å ta imot asylsøkere. De ønsker også at dette kabinettet skal komme opp. med strukturelle løsninger i stedet for å lime gipsen som møblene var før.»

«Men det presset var der også med den store tilstrømningen av flyktninger i 2015. Og etter det ble den bare redusert, så nå er det problemer. Så det er opp til utenriksminister van der Burg å ikke gjøre den feilen igjen. Med avtalen på asyl, startet han dette.»