I Brussel, der vag kompromisstekst og teknokratisk sofistikering vanligvis hersker, vant større ord det første døgnet etter åpningsoffensiven til «Putins krig». «I går kveld ble Europa rammet av et katastrofalt sjokk», sa EUs rådspresident Charles Michel. «Den nakne aggresjonen til Vladimir Putin og Kreml mot folket, et storstilt militært angrep mot det ukrainske folket».

Invasjonen, sa Michel, «er et angrep på fred og sikkerhet i Europa og på grunnlaget for Den europeiske union, et prosjekt for fred og velstand for alle europeere. EU og dets medlemmer, sammen med dets allierte, vil be Russland om å gjøre rede for det.»

De siste tiårene har referanser til det europeiske fredsprosjektet blitt slitne fraser, en uunngåelig pine i festtaler. Vi visste nå at EU hadde bragt fred og forsoning etter grusomhetene under andre verdenskrig. Torsdag 24. februar 2022 hørtes store ord ikke lenger så tomme ut. Ved nærmere ettersyn var freden i Europa ikke så åpenbar.

Vi har en bakkekrig i Europa som vi trodde bare kunne finnes i historiebøkene

Følelser ble drevet fra forskjellige kilder. Sjokket av angrepet. Bekymring for skadene volden har forårsaket. Vantro på at til tross for alle advarslene og det diplomatiske presset, hadde det skjedd storstilt vold. Sikkerhetsproblemer i østeuropeiske land. Og likevel også sinne over det russiske bedraget.

Torsdag ettermiddag påpekte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg fra Norge, alltid nøyaktig formulert, i hovedkvarteret at det har vært en rekke møter med russiske politikere og diplomater der russisk side sverget at det ikke var ventet noen eskalering. — Men de skulle ikke forhandle i det hele tatt, utbrøt Stoltenberg. «Mens de snakket med oss, fortsatte forberedelsene!»

Det hastigt planlagte toppmøtet for europeiske regjeringsledere, som startet torsdag kveld, skulle også være en ladet utgave. «Det er krig», sa en senior EU-diplomat. — Jeg forventer et spennende møte. En diplomatkollega spådde at det ville være rikelig med plass og støtte til EUs medlemsland i Øst-Europa som er nær faresonen og som russisk aggresjon også vekker dårlige minner fra tiden da de var satellitter i Moskva.

for høyt

Men europeisk politikk forble europeisk politikk selv på denne eksepsjonelle dagen. Bak kulissene ble den endelige uttalelsen fra regjeringssjefene foredlet ettersom noen land fant tekstforslagene fra landene i Øst-Europa, til tross for alles forståelse, for bombastiske og vidtrekkende.

Toppmøtet var hovedsakelig opptatt av bestråling av enhet. Og for sanksjonene. Etter en innledende sanksjonspakke tidligere denne uken kunngjorde EU torsdag morgen at en ny pakke vil bli utstedt, som endelig vil bli kunngjort denne fredagen. Det kan tenkes at en tredje rekke tiltak vil følge.

I løpet av kvelden kom det frem at EU vil innføre «massive og strenge» sanksjoner i finanssektoren, i energi- og transportsektoren. EU vil ta opp spørsmålet om dual commodity (som også har en militær søknad), plassere flere individer på sanksjonslister og innføre visumrestriksjoner.

Det var flere følsomme punkter i diskusjonen om sanksjoner. Bør Putin også stå på sanksjonslisten? Det er tross alt han som er hovedskyldig. På den annen side, hvis en løsning noen gang blir funnet gjennom diplomatiske kanaler, må Vesten kunne kontakte ham.

Koble fra Swift

Alternativet for å koble Russland fra Swift, det internasjonale betalingssystemet, har også vært kontroversielt i flere uker. Dette har blitt kalt atomalternativet og har også negative konsekvenser for andre land. USAs president Joe Biden har varslet betydelige tiltak, men har ennå ikke avskåret Russland fra Swift, da noen europeiske partnere har hatt problemer med dette. Amerikanske sanksjoner har rammet russiske banker, oligarker, statseide selskaper og høyteknologisektoren. Amerikanske sanksjoner er utformet for ikke å forstyrre det globale energimarkedet.

Det var også uenighet om hvorvidt man skulle beholde sanksjonene i reserve for neste opptrapping. Kan det bli verre? Statsminister Mark Rutte sa før møtet: «Kan du forestille deg hva som skjedde i dag, det er så intenst».

Mens sanksjoner var under diskusjon i det europeiske kvarteret, aktiverte NATO umiddelbart forsvarsplaner, et grep som gir større spillerom til NATOs øverstkommanderende. Stoltenberg nektet å si om og når NATO allerede hadde gjort det.

Siden Moskva har dannet en allianse med Minsk og Ukraina også angriper fra Hviterussland, grenser tre NATO-land direkte til faresonen. Litauen erklærte unntakstilstand torsdag morgen. De baltiske landene og Polen har vært dypt bekymret for russisk aggresjon i flere måneder.

Stoltenberg sa at NATO har styrket sin østflanke de siste ukene og at dens militære allerede var hevet til et høyere beredskapsnivå tidligere. «Vi har flere tusen soldater stasjonert østover, 100 jagerfly er satt i beredskap, vi har 120 skip til sjøs.» Alliansens tretti regjeringssjefer møtes digitalt denne fredagen.

Ingen soldater

Mens Vesten nylig ga Ukraina våpen og teknisk støtte, sa også USAs president Joe Biden fra starten at ingen amerikansk militærpersonell vil bli utplassert til Ukraina. Stoltenberg gjentok denne posisjonen på vegne av NATO: «Vi har ingen planer om å sende militært personell til Ukraina.»

NATO-sjefen understreket at Ukraina ikke er medlem og derfor ikke kan stole på den fulle garantien for sikkerhet som medlemslandene har. Putin har i flere måneder bedt om at Ukraina aldri skal bli med i alliansen.

Putin advarte eksplisitt Vesten mot innblanding natten til angrepet. Forrige helg kjørte Russland en prangende øvelse med ballistiske missiler og kjernefysisk utstyr.

Det russiske atomarsenalet og Vestens motvilje mot å forsvare Ukraina militært har gitt Putin sjansen til å invadere Ukraina. Plass det faktisk har tatt, til manges forferdelse. På en eller annen måte betryggende, Stoltenbergs påstand om at militærsjefene i NATO og Russland fortsatt er i kontakt. For eksempel forsøkte Vesten, fortsatt berørt av det historiske bruddet, torsdag å gjenvinne kontrollen over den nye situasjonen.

Den natten det ble oppdaget at all diplomatisk innsats og trusler de siste fire månedene ikke hadde klart å forhindre krig i Europa, hadde den vestlige verden ikke noe annet valg enn å fordømme volden, vise solidaritet med Ukraina og love flere tiltak.

Den nye virkeligheten ble raskt evaluert. Hvor stopper det? Hva er de humanitære konsekvensene i Ukraina? Finnes det et tilfluktssted for flyktninger? Hva blir den økonomiske skaden? Og til senere: hva gjenstår av den internasjonale orden som ble bygget etter andre verdenskrig med det uttrykkelige formål å forhindre en natt som denne?

– Vi har en bakkekrig i Europa som vi trodde bare kunne finnes i historiebøkene, sa den tyske økonomiministeren og visekansleren Robert Habeck. Stoltenberg oppsummerte den nye situasjonen i Europa slik: «Kremlin ønsker å gjenopprette sin innflytelsessfære, rive i stykker de globale reglene som har holdt oss trygge i flere tiår og undergrave verdiene vi setter høyt. Dette er den nye normalen for sikkerhetssituasjonen vår.»