Tholen – Glass har alltid vært standardvalget for mange dyrkere. Med dagens gasspriser ser imidlertid produsentene etter alternativer for å redusere varmetapet i drivhusene. «Energisparing starter på dette tidspunktet,» sier Jelle Boeters fra Filclair Nederland. Forskning på oppdrag fra selskapet viser at bruk av film kan redusere energibehovet med opptil 28 %. «Folie antas å ha lavere lystransmisjon enn glass. Strukturen til et foliedrivhus er imidlertid mye tynnere, så mer lys kommer inn i kalesjen.»
«Drivhus er utmerkede solfangere, men så snart det ikke er stråling, forsvinner den akkumulerte varmen veldig raskt. Vi har sett at aluminiumsdrivhus er bedre isolert, noe som begrenser varmetapet, men vi ønsket å vite nøyaktig hvor og i hvilken grad. grad de blir interessante for dyrkere».
Deretter ble Hortinergy-programvaren brukt til å sammenligne et drivhus i glass med et drivhus i aluminium. Dette dataprogrammet simulerer inneklima og energibruk i et drivhusprosjekt. De termiske koeffisientene til materialene ble brukt, i henhold til den internasjonale standarden for drivhus.
Fire typer drivhus ble sammenlignet: enkeltglass uten skjerm, enkeltglass med én skjerm, dobbel oppblåst film uten skjerm og dobbel oppblåst film med én skjerm. Med all denne informasjonen ble varmeenergibehovet til drivhusene beregnet på en komplett tomatsyklus, fra 1. desember til 31. oktober.
De endelige tallene taler for seg selv. Hortinergy-simuleringen viser at drivhuset uten skjerm vil forbruke 381 kWh/m2 per år for å varme opp drivhuset til 20 grader celsius om dagen og 16 grader celsius om natten. Med en skjerm ville dette gått ned til 290 kWh/m2. Et oppblåst drivhus med dobbel folie vil bare kreve 252 kWh/m2 for å nå samme temperatur over den perioden. Og å legge til en skjerm vil resultere i et energibehov på 207 kWh/m2.
Termisk energibehov for forskjellige konfigurasjoner i Nantes for oppvarming ved 20°C dag/16°C natt (kWh/m²/måned)
Lysoverføring
«Glass er også standardvalget for dyrkere fordi lystransmisjonen til glass er høyere enn folie,» fortsetter Jelle. «Det stemmer: Hvis du sammenligner to drivhus med samme form og struktur, vil drivhuset med doble plasttak slippe inn mindre lys. Men fordi folien veier mindre enn glass, blir hele konstruksjonen mye tynnere under samme belastning.»
Når man sammenligner et Venlo 2×4 drivhus med Filclair AERO+-formen, som har en mye lavere rygg enn konkurrentene, viser Hortinergy-programvaren ifølge Jelle at 17 % mer lys faller på avlingen i AERO+-infrastrukturen. «En tynnere drivhusstruktur betyr mindre skygge enn større drivhusstrukturer i glass.»
Muldvarp som når baldakin for forskjellige konfigurasjoner i Nantes (mol/m²/dag) ?
Bytt ut film
Filmen på drivhusene skal skiftes hvert tredje år. «Dette er også grunnen til at noen dyrkere foretrekker drivhus i glass – de vil ikke ha bryet med å skifte folie. Andre foretrekker det, og alltid holde øye med den nyeste folieteknologien på markedet. Ved å bruke dobbel folie og en spesiell patentstruktur, drivhus er mer lufttett og mer insektavvisende enn våre konkurrenters drivhus. Tolagsinstallasjonen lar også dyrkere velge mange konfigurasjoner basert på deres behov for et diffust og klart lag. kan velge en film som sprer lyset slik at temperaturen dråper om sommeren. Filmdrivhus kan også utstyres med kledning.»
Utvider markedsrekkevidden
De siste månedene har selskapet sett dyrkere i regioner som tradisjonelt jobber med drivhus i glass på jakt etter filmalternativer. «Norge, for eksempel», sier Jelle. «Tidligere ble filmdrivhus kun ansett som egnet for sørlige strøk, men dagens filmkonstruksjoner ligner mer på glasskonstruksjoner. Selv den første investeringen i strukturen vår er billigere. Men det er ikke den største fordelen Jelle konkluderer. «Den største fordelen er faktisk det 25 % lavere varmebehovet.»
«Selv med tidligere gasspriser var disse tallene relevante, men med dagens priser handler det om forskjellen mellom å tape penger, gå i balanse eller tjene penger. Til syvende og sist er det avkastningen som teller.»
«Internettfanatiker. Sertifisert popkulturfan. Livslang matekspert. Baconutøver.»