Håndballspiller Kay Smits: «Vi drømmer bare om hva kvinner har oppnådd»

Mangelen på nederlandske håndballspillere i store turneringer har ofte vært et samtaleemne ved kjøkkenbordet i Geleen, der Kay Smits (25) vokste opp i en håndballfamilie. Mamma Cecile har spilt mer enn hundre landskamper, pappa Gino rundt tjue og bror Jorn (30) og søster Inger (28) har vært med i de nasjonale uttakene i årevis. «Som barn hadde vi drømmer, vi ønsket å delta i EM og verdenscupen», sier Kay. «Som et nederlandsk lag hadde vi også dette som et mål, vi er stolte over å ha oppnådd det.»

Etter EM-debuten for to år siden og tiendeplassen i EM i 2022, starter de nederlandske håndballspillerne verdensmesterskapet mot Argentina denne fredagen. For første gang siden 1961, den eneste gangen Nederland har spilt i herre-VM. Deltakelsen skyldes et wild card som det internasjonale håndballforbundet IHF delte ut i fjor sommer, etter at håndballspillerne gikk glipp av direkteplassering i sluttspillet mot Portugal i april.

— Jeg kan snakke litt lettere om det nå, men det var så grusomt, sier Smits. «Vi visste at det var femtifemti, portugiserne var den verst tenkelige trekningen. Men det var en overraskelse at det ble så ille hjemme og vi tapte verdenscuppen på målforskjell.

Smits visste om eksistensen til jokeren, men hadde ikke noe håp om å komme seg til VM. «Han bodde heller ikke i laget i det hele tatt,» sier han. «Jeg var også veldig skeptisk til det, en slik beslutning er noe politisk. Et jokertegn går ofte til større land, hvor TV-rettigheter kan selge godt. Holland er ikke stor eller innflytelsesrik i håndball. Da vi fikk beskjeden føltes det som en gave.»

Kay Smits valgte håndball fremfor friidrett i en alder av tolv, en sport han også likte å spille. Men han ville bli profesjonell håndballspiller. Han dro hjemmefra i 2012 da det første juniorhåndballakademiet ble åpnet i Sittard. Der trente han to ganger om dagen fra mandag til fredag.

«Sittard var et mer eller mindre kjent miljø for meg. Da jeg var nitten år dro jeg til Tyskland, noe som var veldig vanskelig i begynnelsen. Men det var en del av det, tenkte jeg. Det var nødvendig for å bli den beste spilleren jeg ønsket å være.»

tysk Bundesliga

Smits spilte for Wilhelmshaven, en tysk andrelagsklubb. Etter to sesonger skrev han kontrakt med danske Holstebro, for der kunne han utvikle seg videre som høyrebygger. Smits spiller nå i Bundesliga i SC Magdeburg, som han ble tysk mester med og vant klubb-VM. Neste sommer flytter den imidlertid til en annen tysk stormakt, SG Flensburg-Handewitt. «Jeg er ikke fornøyd med rollen min, jeg vil ha mer tid til å spille.»

I Magdeburg ligger Smits i hakkefølgen bak Islands Omar Ingi Magnusson, toppscorer ved EM 2022. I den turneringen gjorde Smits seg bemerket ved å sette europeisk rekord med 32 mål på tre gruppekamper. Til tross for at han gikk glipp av de to siste hovedrundekampene på grunn av en koronainfeksjon, endte han på fjerdeplass på toppscorertabellen med 45 treff. «Jeg ser fortsatt på meg selv som en liten håndballspiller sammenlignet med de beste spillerne i verden. Men det betyr ikke at jeg er stolt av det jeg allerede har oppnådd.»

Rask og kreativ

Smits er ikke bare en avgjørende spiller på landslaget med sine mål, han er også en av håndballpilotene, som Nederland har gjort seg bemerket med de siste årene. «Vi spiller spillet som er riktig for oss: raskt og kreativt,» sier Smits. «Vi gjør det ikke fordi det er kult eller morsomt å se på, men fordi vi er sterkere på denne måten. Det er riktig at håndballen har blitt mye mindre statisk de siste ti-femten årene. Tidligere hadde du byggere på to meter og han hoppet og skjøt. Men med høyden min, jeg er 1,86 meter, er jeg fortsatt en relativt liten spiller.»

På verdenscupen, som går i Polen og Sverige, er målet å kvalifisere seg til hovedrunden, sier Smits. For det må Nederland ende på topp tre i gruppen, som inkluderer Nord-Makedonia og Norge samt argentinerne. Smits blir mest sannsynlig ikke verdensmester, slik søsteren Inger gjorde i 2019. – Hos menn er verdenstoppen, og til og med subtoppen, mye større enn hos kvinner, sier hun. «Jeg snakket ofte om det med søsteren min ved bordet. Men nå vet jeg: dette er en meningsløs diskusjon. Kvinner fortjener all æren de får. Vi drømmer bare om det de har oppnådd. De er også bare en inspirasjon for oss.

Jasper Carter

"Frilans introvert. Vennlig fanatiker i sosiale medier. Kommunikator. Bråkmaker. Hardcore matnerd."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *