Desember var en god måned for elektromobilitet i Norge. I landet som er banebrytende i overgangen til lavutslippstransport, har det oppnådd resultater andel elbiler i 2022 en ny høyde. Nesten 80 % av alle personbilregistreringer var batteridrevne kjøretøy (BEV).

I desember slo registreringsdata alle rekorder. Faktisk gode nyheter. I 2023 vil imidlertid ting i Norge endre seg radikalt. Eksklusive, tunge BEV-er vil bli minst 25 prosent dyrere, ettersom vekt og omsetningsavgift vil gjelde på nytt.

Spesielt tyske produsenter vil lide, da deres fokus på tunge og dyre eSUV-er og luksussedaner bokstavelig talt tilfører mye vekt. Bransjeeksperter forventer imidlertid ikke en fortsatt nedgang i registreringer. Antagelig regner de med effekten av drivstoffprisen. Ettersom bensin- og dieselprisene stiger, nøler forbrukerne mindre og mindre.

Markedsforholdene er oppfylt igjen

Norge begynner dermed å utsette elbiler for normale markedsforhold og reduserer subsidiene. Det kan ikke være pengene, for landet er fortsatt i en utmerket økonomisk posisjon takket være sine råvarer.

Desember var også en rekordmåned i Tyskland. Aldri før har det blitt solgt så mange elbiler på én måned. 104 215 elbiler ble registrert, en tredjedel av alle personbilregistreringer. Markedsandelen i årets siste måned var derfor 33,15 prosent og regnet for året fortsatt nesten 18 prosent.

Men selv i Tyskland vil subsidiene reduseres drastisk i 2023, men ikke like mye som i Norge. I motsetning til Norge har Tyskland et enormt etterslep i etterspørselen etter utslippsfri lokaltransport. Det er lagt vekt på fravær av lokale utslipp, fordi CO₂utslippene i Europas «mest moralske land» økte igjen i 2022, helt uventet.

Lad opp elbilen ved en lyktestolpe? Glem det for nå…

Høres enkelt ut: Bruk av gatelys som ladepunkt for elbiler. Praksis viser at det er kroker og øyne.

Så gå «Agora Verkehrswende«, som har nære bånd til De Grønne og ofte feilaktig beskrives som en «uavhengig tenketank», har sett økt CO2₂transportutslipp som hovedårsak. Dette er imidlertid ikke overraskende, da flere parametere har forverret seg markant, spesielt i Tyskland.

Toget har nådd en midlertidig topp når det gjelder belegg og punktlighet: Mange har derfor gått over til bilen. Energiomstillingen, som var avhengig av gasskraftverk som backup, har fått et stort tilbakeslag. Noen ganger CO₂utslipp per kWh til og med så høyt som i det mye omtalte Polen.

Dette skyldes to ting som, ifølge talsmenn for bærekraftig energiomstilling, faktisk aldri skjer: en lengre periode med redusert tilførsel av fornybar energi og økning i bruken av kullkraft. Begge skjedde i Tyskland i november og begynnelsen av desember, noe som førte til mer enn 800 g/kWh i noen tilfeller.

«Røykeskjermen» til tilhengere av bærekraftig energi lot ikke vente på seg. Frankrike og dets defekte atomkraftverk var skyld i elendigheten. Tyskland ble tvunget til å generere mye energi fra kull for å unngå blackout. Det ble ignorert at utetemperaturene i løpet av disse 4 ukene, i motsetning til tidligere år, var ganske lave.

La oss gå tilbake til markedet

Selv elektrisk mobilitet, med 470 559 registrerte kjøretøy i 2022 alene, er foreløpig lite sannsynlig å redusere utslippene. Den gjennomsnittlige CO₂utslippene er fortsatt høye i dikternes og tenkernes land, og dette påvirker også elbilparken. Mange tyskere har ikke lenger tro på «markedet». Det er faktisk gyldige grunner til dette. Fordi markedets lover har blitt og fortsetter å bli erodert.

De første subsidiene til elbiler, men også til soltak og varmepumper blomstret. Nå er det i ferd med å ta slutt, for – i motsetning til Norge – mangler det penger på grunn av «dobbelttreff»-politikken. Den første energisparepakken kostet alene den tyske staten, og dermed innbyggerne, 200 milliarder euro. Penger som ikke lenger er tilgjengelig for ytterligere subsidier. Dette bremser nå energiovergangen dramatisk.

For å sette dette i perspektiv: Dette er 10 atomkraftverk med en total kapasitet på rundt 12 GigaWatt. Sammen med de nylig nedlagte og snart nedlagte anleggene betyr dette rundt 17 GW lav CO2-kapasitet₂utslipp (< 40g/kWh). Til sammen kunne dette gitt en årlig produksjon på 150 TWh; om lag 30 prosent av det totale forbruket i Tyskland i 2021. Dette ville trolig vært nok til å fullstendig forlate gass og kull i kraftproduksjon.

Takket være boomen i vind- og solenergi, CO₂utslipp som kan sammenlignes med Frankrike, hvor grensen på 80 g/kWh sjelden overskrides.

Nysgjerrighet: utslippene fra elektriske kjøretøyer ville ikke lenger være et problem, for ikke å nevne strømprisen…