I morges endte prisen på gass (for et kort øyeblikk), og steg siden midten av juni. Rundt halv elleve lå prisen på TTF hele ti euro per megawattime under gårsdagens sluttkurs, men så gikk prisen opp igjen.

Et prisfall er foreløpig ikke ventet. Eksperter peker på en «stabil gassforsyning» på den ene siden, men også alle slags faktorer som for tiden presser prisen, slik det kan leses i flere meldinger som vi lister opp i denne nye kriseoppdateringen.

Gassprisen for «vinteren 2022» frem til 5. juli inkludert på Title Transfer Facility, den nederlandske gasshandelsplattformen. For hele 2022 var prisen på gass denne morgenen lavere enn gårsdagens, rundt klokken 10:30 var det en nedgang på rundt 10 euro per megawattime til + -155 euro per megawattime. Klikk her for gjeldende priser.

Prisen på gass i Europa har steget til det høyeste nivået de siste fire månedene. Dette skyldes i hovedsak frykten for enda mindre russisk gass og streik i norske gassfelt, skriver BNR. Hans van Cleef, energiøkonom i ABN Amro, har ordet. «Hvis vi nå ser denne typen gasspriser om sommeren, viser det hvor stor panikken er i markedet.»

Økonomen sier det «ikke kan utelukkes» om gassprisene vil stige enda høyere om vinteren. Vurder foreløpig muligheten for at prisen kan falle som «liten nok». Les hele BNR-rapporten her.

En ny ukentlig analyse har dukket opp på Powerhouse energihandelsplattform. En betydelig økning i gassprisene ble også observert her. Årsaken er frykten for hva som vil skje, for eksempel stenging av gassrørledningen Nord Stream 1 fra 11. juli for vedlikehold. Det er rimelig tvil om at Russland vil gjenopprette forsyningen etter vedlikehold mot slutten av juli.

I tillegg er det trussel om streik av gassarbeidere i Norge, energigiganten Uniper i Tyskland er i dårlig vær, og et LNG-anlegg i USA vil være ute av drift lenger. Strømprisen er derfor også høy. Varmtværskunngjøringen, som betyr at klimaanlegg må jobbe hardt, antyder at de høye prisene vil fortsette i et stramt marked. Les hele analysen her.

Gassreservene må fylles før vinteren. Økonomi- og klimaminister Jetten la ut nyheter om saken i går. Åtte parter klaget til Bergermeer gasslager fylle.

Etter forskningen konkluderer Rabobank med at reduksjon av CO2-utslipp i drivhushagebruk er en «stor utfordring». En av bankens konklusjoner er at det er betydelige regionale forskjeller i alternativer for å redusere CO2-utslipp i veksthushagebruk. Dette er lettere å oppnå i områder med høykonsentrert drivhushagebruk (som Sør-Holland) enn i områder med mange små spredte klynger eller ensomme glass. Dette kan føre til endringer i bedriftenes konkurranseposisjon og med det i finansieringskapasiteten i hagebrukets ulike sektorer. Les mer om studiet her.

Yara og Dow dukket opp på en Liste over miljøforurensere† I Omroep Zealand er Yara lite imponert. Ifølge selskapet gir rapporten ingen ny innsikt. Dow svarer også kort til utstederen. Les innlegget med begge reaksjonene her.

Det nederlandske miljøvurderingsbyrået har publisert en rapport der den tar sikte på å kartlegge hvorfor det er vanskelig å redusere utslipp i for eksempel landbrukssektoren, og hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere utslippene mest mulig. Det arbeides også med å kartlegge i hvilken grad tiltakene reduserer behovet for å fjerne CO2 fra atmosfæren basert på scenarier. Les mer om studiet her.