SKIEN, Norge – Anders Behring Breivik, høyreekstremisten som drepte 77 mennesker i Norges verste massakre i fredstid i 2011, møtte tirsdag i retten for en prøvetid.

Telemark tingrett må ta stilling til om Breivik fortsatt er så farlig at selskapet trenger ytterligere beskyttelse mot ham. For ti år siden ble den norske drapsmannen dømt til 21 års fengsel for terrorhandlingene som fant sted på Utøya og i regjeringsdistriktet i Oslo. Straffen hans kan forlenges på ubestemt tid.

Etter norsk lov kunne Brevik (42) søke om prøveløslatelse etter å ha sonet de første 10 årene av straffen.

Breivik, som hadde tre dagers skjegg og dress, gikk inn i rettssalen med en melding om hvit overherredømme festet til jakken og viste også et skilt med samme budskap.

Han hyllet nazistene da han gikk inn i retten og presenterte seg som leder av en norsk nynazistisk bevegelse, og antydet at han ville bruke prøvetidshøringen som en mulighet til å demonstrere sine hvite overlegenhetssyn i stedet for seriøst å forsøke en tidlig løslatelse.

Aktor Hulda Karlsdottir åpnet høringen med at fengselsforholdene til Breivik, som lovlig skiftet navn til Fjotolf Hansen i 2017, ikke vil påvirke spørsmålet om prøveløslatelse.

– Hovedargumentet her er faren forbundet med løslatelsen hans, sa han i retten.

Familier til ofre og overlevende fryktet at Brevik ga seg selv en plattform som kunne inspirere likesinnede ideologer og presse fram hans ekstreme synspunkter under høringen, som eksperter sier neppe vil gi ham en sjanse til tidlig løslatelse.

– Det eneste jeg er redd for er om hun skal få en sjanse til å snakke fritt og formidle sine ekstreme synspunkter til likesinnede, sa Lisbeth Kristine Røyneland, som driver en støttegruppe for familier og etterlatte før høringen.

Han refererte til saken om den norske revolvermannen Philip Manshaus som, inspirert av terrorangrepene i New Zealand i 2019, drepte sin halvsøster og forsøkte å storme en moske.

Den 22. juli 2011, etter måneder med grundige forberedelser, detonerte Breivik en bilbombe utenfor regjeringens hovedkvarter i Oslo, og drepte åtte og skadet flere titalls flere. Deretter reiste han til øya Utøya, hvor han åpnet ild mot den årlige sommerleiren til Venstre Arbeiderpartis ungdomsfløy. 69 mennesker ble drept der, for det meste tenåringer, før Breivik overga seg til politiet.

Retten som dømte ham i 2012 fant ham strafferettslig forsvarlig, og avviste påtalemyndighetens oppfatning om at han var i en psykotisk krise. Breivik anket ikke dommen.

Under rettssaken i 2012 gikk han hver dag inn i rettssalen med knyttet neve og fortalte etterlatte pårørende at han ønsket å drepe flere mennesker. Han forsøkte å opprette et fascistisk parti i fengselet og kontaktet høyreekstreme i Europa og USA per post. Fengselstjenestemenn beslagla mange av disse brevene, i frykt for at Breivik kunne inspirere andre til å utføre voldelige angrep.

Han viste ingen anger og eksperter sier at høringen neppe vil garantere ham tidlig løslatelse.

En avgjørelse ventes innen utgangen av denne måneden.