I begynnelsen av november satte Norge hæren i økt beredskap. På grunn av den russiske trusselen er det nå stasjonert soldater på alle viktige steder i Norge. Så også Torben og Andreas: «Man må alltid være forberedt på et oppdrag».

I hverdagen er de elever og lærere. Men i noen uker har Torben Tuv og Andreas Hammar vært bedre kjent som menig Tuv og sersjant Hammar. «Hvis du hadde spurt meg for et år siden om jeg noen gang ville bli utplassert i landet mitt, ville vi ikke ha trodd deg,» sier Torben.

Uvirkelig

For Bergens masterstudent virker det ganske uvirkelig, sier han. Selv Andreas, mattelærer og far til 4 gutter, ville ikke trodd det for et år siden. «Men du må alltid være forberedt på et oppdrag,» sier han.

Torben er enig. — Du vet at du kan ringes opp hvis Norge trenger deg, legger han til. «Så det spiller alltid litt i bakhodet.»

Overvåk gass og olje

At de blir tilbakekalt nå skyldes russernes aktivitet i landet deres. De siste ukene har minst 7 russere blitt arrestert i Norge for å ha flydd droner på forbudte steder. En russisk spion fra Universitetet i Tromsø ble også avslørt og arrestert.

Av denne grunn er det norske militæret satt inn for å vokte viktig olje- og gassinfrastruktur. For eksempel på Kollsnes, et gassbehandlingsanlegg ca 45 minutter fra Bergen. Her blir rundt 40 prosent av all gass som eksporteres fra Norge behandlet og pumpet gjennom rørledninger til Europa. Dette er rundt 5 % av hele EUs gassbehov.

«Føler seg trygg»

På det stedet vokter Torben og Andreas porten. De har ikke hatt så mye å gjøre ennå, sier de. «Men lokalbefolkningen reagerer veldig positivt på vår tilstedeværelse. Det gjør at de føler seg trygge.»

Ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram er militær tilstedeværelse på Kollsnes sårt nødvendig: «Vi har gått inn i en ny fase», sier han.

«Garanter gass for Europa»

– Vi har sett Putin bruke energi som et våpen i konflikter, vi har sett eksplosjonene ved Nord Streams oljerørledninger og vi mottar jevnlige rapporter om uidentifiserte droner på norsk territorium, sa ministeren.

«Det er derfor svært viktig å sikre vår gassforsyning til Europa. Derfor har vi økt beredskapsnivået ytterligere.»

Soldater som et signal om beredskap

Om Kollsnes virkelig topper listen over russ er tvilsomt ifølge Tor Ivar Strømmen. Han er sjøsjef og stipendiat ved Sjøforsvarets høgskole.

«Installasjonen på Kollsnes er et for komplisert mål til å angripe. Soldatene der har sikkert en avskrekkende effekt, men de tjener hovedsakelig et annet formål: å signalisere til russerne at vi er klare. At vi holder øye med alt og at hvis de prøver hva som helst, vi vil sannsynligvis ta dem på fersk gjerning.»

Angrepsforsøk

Strømmen er imidlertid overbevist om at det vil bli forsøkt å gjennomføre et angrep de neste månedene, trolig på en oljerørledning til sjøs. «Russlands herskere er i en eksistensiell krise, ting går galt på alle fronter. Så de vil gjøre alt de kan for å snu utviklingen.»

Dersom Norge lykkes med å stoppe tilførselen av gass til Europa, vil dette få alvorlige konsekvenser for Europa, ifølge Strømmen. «Det vil bringe sosial uro hvis folk ikke kan varme opp hjemmene sine og økonomisk kollaps hvis elektrisitet ikke lenger kan genereres. Oppfordringen til å forhandle med Russland vil øke. Og slik kan Russland fortsatt kreve en seier.»

All informasjon lagt ut på nett

Norges tradisjon med vidtrekkende åpenhet har gitt russerne mye kunnskap, sier Strømmen. «Vi naive nordmenn legger bare alle slags sjøkart på nett. Dessuten har alle slags russiske forskningsfartøy og andre mistenkelige fartøyer i årevis seilt til strategiske steder. De vet alt de trenger å vite for å utføre et angrep.»

Likevel er Strømmen ikke bare pessimistisk. Han tror nordmennene absolutt vil klare å forsvare seg mot et angrep. «Et angrep kan ikke utelukkes hundre prosent, og det vil kreve mye innsats, men vi har økt sjansen betraktelig for at en gjerningsmann blir tatt på fersk gjerning. Dessverre kan jeg ikke fortelle deg hvordan vi gjorde det, som er klassifisert informasjon.»