Frihet i åtte portretter

Frihet slik vi kjenner den i Nederland i mer enn 75 år har blitt utkjempet tidligere og har kostet mange ofre. Vi må derfor på en ansvarlig måte ta tak i den nyervervede friheten. Med frihet følger respekt for gjensidig mening, tro og orientering. Med frihet følger toleranse overfor mennesker som er annerledes enn deg. Frihet inkluderer å føle deg fri til å være den du er. Men frihet er ikke alltid forstått. For eksempel er det personer som misbruker ytringsfriheten til å true eller diskriminere noen som er «annerledes».

Frihet er ikke åpenbart, du må gjøre noe for den eller gi den opp. Du har ansvar for et samfunn der alle skal kunne føle seg trygge uansett hvor forskjellige man er fra hverandre. Frihet kommer i mange former. Vi spurte åtte forskjellige innbyggere i regionen, fra unge til gamle, hva frihet betyr for mennesker.

Serinde Cornelissen (40) fra Heerenveen

Serinde Cornelissen er førti år og kommer fra Heerenveen. «For meg begynner frihet med å være fri innenfra», sier Serinde. Hvis du føler deg fri fra faste mentale mønstre eller fra hva andre tenker, vil du oppdage mange nye ting. Før var jeg mye mer opptatt av hva andre syntes om meg. Jeg prøvde å gjøre så godt jeg kunne, men på grunn av dette ble jeg trang og var ikke lenger fri. Nå kan jeg være meg selv hvor som helst og alle følelser kan være der. Kunst handler for meg om å finne frihet i alle ting. For eksempel i skoleverket. Hvordan holder du deg åpen når et barn trenger noe annet? Kronens tid fikk meg til å tenke mye: hvordan har jeg det med livet, hva synes jeg er viktig? Da følte jeg mye tilknytning til andre. Selv om det var begrensninger fra utsiden, fant jeg frihet i meg selv.»

Hidde Oosterhof (19) fra Akkrum

«Jeg føler meg fri når jeg har hyggelige mennesker rundt meg, som familie og venner,» sier Hidde Oosterhof, 19, fra Akkrum. «Og at du kan og kan gjøre morsomme ting med dem. Hvis du omgir deg med mennesker du føler deg komfortabel med, har det en positiv innflytelse. Personlig gjør dette meg veldig glad. Det er tider som disse jeg føler meg mest fri. For meg har det å være fri også å gjøre med å kunne ta egne valg. Når jeg er et sted hvor jeg føler at folk ikke kan være seg selv, føler jeg meg også mindre fri. Jeg jobber på en barneskole og merker jeg for eksempel at barn blir mobbet eller ulikt behandlet, føler jeg en slags urettferdighet. Dette får meg til å føle meg veldig ukomfortabel. Jeg vil sørge for at alle barn kan være seg selv. Å føle seg glad, snill og fri er på samme side med meg. Etter min mening, hvis du er glad, føler du deg også raskere fri”.

Marcel de Jong (52) fra Heerenveen

Marcel de Jong, 52, bor i Heerenveen og har besøkt Auschwitz. «Jeg synes frihet er en stor ting. Da jeg var i Auschwitz, forsto jeg: du må fortsette å huske og minnes krigen. Samtidig er ikke frihet en lisens. Selvfølgelig har vi ytringsfrihet, men det er grenser. Når politikere blir truet eller folk blir såret, krysses den grensen. I kronens dager var jeg noen ganger urolig. Jeg er veldig opptatt av andres grenser. Jeg prøver å føle: hva er grensen for den andre personen, hvordan får jeg den personen til å fortsette å føle seg fri?

Datteren min liker å danse og er helt oppslukt av det. Da føler hun seg helt fri. Dette inspirerer meg; alle opplever den friheten på en annen måte. Jeg hadde selv den veldig sterke opplevelsen i Norge. Jeg var helt alene i et vakkert snølandskap. Der følte jeg bokstavelig talt en følelse av lykke.

Norhan Alsheikh (30) fra Heerenveen

— Jeg kommer fra et land hvor jeg ikke trygt kan dele tankene mine med andre, sier Norhan Alsheikh (30), som for tiden bor i Heerenveen. «For meg betyr ikke frihet hva du har lov til og hva du kan. For meg handler det om hva du kan og kan si. At du får plass til å uttrykke din mening og følelser. Og at jeg kan bygge et trygt liv med familien min. Dette er hva frihet betyr for meg. At følelsene dine er i balanse og du ikke trenger å være redd. Du vil da vite mye bedre hva målet ditt er og hvordan du skal nå det. Hvis du ikke har det, kan du ikke komme videre med livet ditt. Det er viktig å vise barna våre at de ikke skal være redde for å si sin mening. Det som betyr noe er at de er åpne og ærlige og kan respektere hverandre. På denne måten tror jeg at de neste generasjonene har en bedre sjanse til å bygge frihet”.

Jan Eijzenga (1941) fra Akkrum

Jan Eijzenga fra Akkrum ble født i 1941. Jan tenker fortsatt jevnlig på frigjøring. “Kanadierne som fan av Heabrêge Haskerdiken møtte til folkemengdene wjerstân fan tyske soldater. Guider troch Sieger van der Laan, kommandør BS Hearrenfean, kamen sy fia in omwei by i andre brêge, hvor mange tyskere fanút mangatten it fjoerr åpneen. Kanadiere går på skøyter igjen og gjør ditt beste for å lukte brannliny. Mem gau mei ús nei in huset stolt av søken mei i mange ører. Van der Laan kan i visshet flagge i tyskerne kan begå brudd på mine våpen. Det er alt annet enn en kostnad for ofrene. Kommandøren var e hat Sieger yn it weromgean yn «e bak sketten. gudinne! Kanadiere har deres do werren, se wiene mei også folk. lettelse? Jeg vil fortsatt ikke alltid være kraften i sinnene til minsken til ús hinne foar de geast helje.

Jan Duisenberg (1932) fra Akkrum

Jan Duisenberg er også fra Akkrum. Han ble født i 1932 og var nesten tretten da freden kom. «Det vil være i fengsel! Den 15. april 1945 rullet de første stridsvognene ús doarp yn. Befrijing, den fujitst aldri wer! Spenningen hvem? Fuort når NSB medlemmer og folk fans samler inn Landwacht. Myn âlden hiene i bakeriet – det er ikke Boonstra – og Grüne Polizei og Landwacht holden neist ús ta. Og suppekjøkkenet foar i lange rige flechtlingen, dy «t út Arnhim og Noard-Limburg kom med fytseboel og hânkarren. Noen krigen i vår skole, du allikevel underveis. In healjier gjin skole for oss! Hvis verdierûntluze, stank det i hele landsbyen i lysoler. Nei de befrijing wie in soad né on «e bon, all who tight. Ús mem hat i De Fermanje fan av amerikaanske kleynsammeling stuff for my krigen. Vi unge mennesker rûnen rundt i alle showy klean, ek army stuff, troch it doarp.

Maaike Snijder-Veenstra (1941) fra Mildam

Maaike Snijder-Feenstra fra MIldam ble også født under krigen og husker lite fra frigjøringen. Som barn hadde hun ingen anelse om at faren Gabriel var i motstandskampen. “Wy binne wolris út bed skuord by in hússiking and do bin ik beukerke on skoat lutsen by in Landwacht. Vi hiene Joadse underdûkers og jeg kanskje ull noen kinne fortelle. Jeg bryr meg ikke om hvor fascinert han sitter i stolen og om han blir sint på ham at hvis han sjitte soenen hvis han beveger seg. Mar har rene funn. Nei de befrijing deve heit heit heit NSB’ers ophelje, i typen fan «fersetswurk» som flyttet ham. Så er det widze yn «e goter stean, som da lui hjemme. At kua syn cerne bare ferneare. Hy cow of ek min oer that of women keal skeard in nei de oarloch. Hvis bli eldre, viser det seg at verden eksisterer bare út god og folk.

Marwa Dalloul (32) fra Heerenveen

Marwa Dalloul bor i Heerenveen og kommer fra Syria. 32 år gamle Marwa føler seg «veldig fri» i Nederland, forklarer hun. «Jeg er en kvinne med slør og jeg har en jobb i et godt selskap, som jeg valgte. At jeg kan bære det sløret fordi jeg vil ha det, dette er frihet for meg. I Syria var sløret en statlig forpliktelse. Regjeringen tok valg for oss, det var ingen frihet. Mine barn kunne ikke vokse opp der. Jeg er veldig glad for å bo her: dette er landet mitt. Jeg jobber her, jeg kjøpte et hus. Da jeg kom hit i 2012 fikk jeg hjelp av alle, selv om jeg ikke var nederlender. Jeg syntes det var flott. Jeg kan si hva jeg mener her uten frykt for å bli funnet ut. Her settes det faktisk pris på om jeg sier min mening. Og barn blir også lyttet til. Som direkte tok jeg raskt over. Det passer min karakter.»

Tekstbidrag av Fimke Groenewoud, Hannah Zandbergen og Alie Rusch.

Foto: Mustafa Gumussu / PPh.