Brussel. DE Deep Sea Conservation Coalition (DSCC), Environmental Justice Foundation (EJF), Greenpeace, Seas at Risk (SAR), Sustainable Ocean Alliance (SOA) og World Wide Fund for Nature (WWF) uttrykte sin takknemlighet for vedtakelsen av Resolusjon B90095/2024 av Europaparlamentet om Norges vedtak om å fortsette dyphavsgruvedriften i Arktis. Denne resolusjonen symboliserer den økende motstanden mot dyphavsgruvedrift i lys av Norges nylige valg.

Europaparlamentets stemme for resolusjon B9 0095/2024 sender en melding. Den fremhever betydelige miljøhensyn rundt Norges plan om å åpne store områder av arktiske farvann for dyphavsgruvedrift. Resolusjonen bekrefter parlamentets støtte til stoppet. Det oppfordrer EU-kommisjonen, medlemslandene og alle land til å ta en føre-var-tilnærming og oppfordre til et moratorium for dyphavsgruvedrift, inkludert fra Den internasjonale havbunnsmyndigheten.

Sandrine Polti, europeisk sjef for DSCC, sa: «Vi ønsker denne resolusjonen fra Europaparlamentet hjertelig velkommen, som bekrefter sin oppfordring til et moratorium på denne destruktive og risikofylte industrien før den tar av. Etter hvert som farten øker for et moratorium rundt om i verden, ber vi Norge om å omgjøre sin beslutning før det oppstår irreversible skader på havet vårt.»

Anne-Sophie Roux, sjef for Deep Sea Mining Europe for SOA, fremhevet: «På dette tidspunkt har vi ikke robust, omfattende og troverdig vitenskapelig kunnskap for å tillate en pålitelig vurdering av virkningen av dyphavsgruvedrift. Enhver gruvevirksomhet vil derfor være i strid med Norges forpliktelse til føre-var-tilnærming, bærekraftig forvaltning og internasjonale klima- og naturforpliktelser.»

Haldis Tjeldflaat Helle, leder for Greenpeace Nordics dyphavsgruvekampanje, advarte: «Ved å åpne opp for dyphavsgruvedrift i Arktis, ignorerer Norge hundrevis av bekymrede havforskere og mister all troverdighet i utlandet som en ansvarlig nasjon i havet. Dette bør være en advarsel til enhver regjering som vurderer å fortsette dyphavsgruvedrift.»

Parlamentets vedtak kommer etter at parlamentet 9. januar 2024 godkjente autorisasjon for dyphavsgruvedrift i et område på mer enn 280 000 kilometer, omtrent på størrelse med Italia, i det følsomme Arktis fra et miljøsynspunkt. Denne avgjørelsen har vakt utbredt bekymring blant verdenssamfunnet, inkludert forskere, fiskeindustrien, frivillige organisasjoner/sivilsamfunn og aktivister. begjæring til dags dato har mer enn 550 000 underskrifter blitt samlet inn. Miljødirektoratet mener at den norske regjeringens strategiske miljøkonsekvensutredning ikke gir tilstrekkelig vitenskapelig eller rettslig grunnlag for å igangsette dyphavsmineralleting eller -utvinning.

Kaja Lønne Fjærtoft, Global No Deep Seabed Mining Policy Lead for WWF International, sa: «Den norske regjeringens beslutning om å åpne opp for dyphavsgruvedrift ignorerer anbefalingene fra egne ekspertorganer, ledende forskere, universiteter, finansinstitusjoner og organisasjoner. Sivile samfunn. Som den selverklærte lederen av havene må Norge ledes av vitenskap. Bevisene er klare: For et sunt hav trenger vi et globalt moratorium for dyphavsgruvedrift.»

Resolusjonen vedtatt av Stortinget uttrykker bekymring for Norges intensjoner om å drive dyphavsgruvedrift og den potensielle innvirkningen disse aktivitetene kan ha på EUs fiskerier, matsikkerhet, det marine biologiske mangfoldet i Arktis og nabolandene. Den fremhever også bekymring for at Norge kan bryte folkeretten ved ikke å oppfylle kriteriene for å gjennomføre en strategisk miljøkonsekvensvurdering.

Simon Holmström, leder for dyphavsgruvepolitikk i Seas At Risk, fremhevet: «De arktiske økosystemene er allerede under enormt press på grunn av klimaendringer. Hvis det er tillatt, vil dyphavsgruvedrift kunne ødelegge verdens største karbon-sluk – dyphavet – og forårsake et irreversibelt og permanent tap av marint biologisk mangfold i og utenfor norske farvann. Vi kan ikke la det skje.»

Så langt krever 24 land rundt om i verden, inkludert syv EU-land, et moratorium eller pause i sektoren. Multinasjonale selskaper som Google, Samsung, Northvolt, Volvo og BMW har forpliktet seg til ikke å utvinne mineraler fra havbunnen. Rapporter fortsetter å understreke at metaller som finnes i dyphavet er unødvendige og bare vil gi begrensede økonomiske fordeler til noen få utvalgte, i strid med påstandene til profittdrevne dyphavsgruveselskaper.

Martin Webeler, kampanjeleder for dyphavsgruvedrift for Environmental Justice Foundation, la til: «Dyphavsgruvedrift er ikke nødvendig for den grønne omstillingen. Ødeleggelsen av nesten uberørte økosystemer vil ikke stoppe tapet av biologisk mangfold og vil ikke hjelpe oss med å løse klimakrisen; det vil bare gjøre dem verre. En seriøs omtanke er nødvendig: den fulle implementeringen av den sirkulære økonomien og den generelle reduksjonen av etterspørselen etter gruvedrift må endelig bli vårt ledende prinsipp.»

Vedtakelsen av EU-parlamentet av resolusjon B9 0095/2024 viser at det er delt bekymring for konsekvensene av dyphavsgruvedrift i Arktis. Som et resultat har det vært oppfordringer om å få slutt på denne bransjen. Global motstand mot dyphavsgruvedrift vokser seg sterkere, noe som understreker viktigheten av å forvalte og iverksette tiltak for å beskytte havene våre.