EU kommer til enighet om tiltak for å redusere energiregningen

Det ble også gjort avtaler om et «solidaritetsbidrag» fra selskaper som produserer elektrisitet ved bruk av fossilt brensel og om obligatoriske kutt i elektrisitetsforbruket i medlemslandene.

Stort skritt

– Vi har tatt et stort steg i dag med en tiltakspakke som skal bringe fred til energimarkedet, sa minister Rob Jetten (klima og energi). «Nederland støttet de store nødtiltakene: et strømsparingsmål på 15 % og tilbakeføring av den ekstra fortjenesten som produsenter av fossilt brensel og strøm tjener husholdninger med høye energiregninger.»

Nederland og andre EU-land må nå utvikle tiltak på nasjonalt nivå. – Vi klarte det på rekordtid i Europa. Energikrisen er først og fremst et europeisk problem, så den må løses også her i Europa, sier Jetten.

«Forbrukerne merker ikke mye av dette i lommeboken»

Politisk journalist Marieke van de Zilver er i dag i Brussel for møtet og forklarer hva som er avtalt. «De europeiske landene har bestemt seg for å bruke 15 % mindre strøm, hvorav 5 % i rushtiden. Nederland er en sterk støttespiller og har støttet det en stund i europeisk sammenheng.»

«I Nederland må det fortsatt tas grep for å redusere strømforbruket fordi, i motsetning til gassbesparelser som gjør det veldig bra her, har det ikke blitt gjort mye for å spare strøm. Europeiske land må selv bestemme hvordan de vil oppnå. Den besparelsen. I Nederland vil det hovedsakelig være en informasjonskampanje, og besparelsene vil sannsynligvis bli tatt inn i offentlige bygninger, sier Van de Zilver.

«Det er også avtalt å skumme fortjenesten til kraftselskaper som ikke bruker gass til å generere sin energi, men som drar nytte av de enormt høye markedsprisene. Hastigheten det vil bli innført i Nederland er tvilsom, det er veldig vanskelig på grunn av det store antallet energiselskaper som er til stede her, i motsetning til i andre europeiske land, sier han.

«Som forbrukere vil vi ikke merke mye til alle disse tiltakene i våre porteføljer. Vi vil tjene mer på pristaket som ble annonsert med Prinsjesdag og som regjeringen nå forsøker å løse raskt.»

Uenighet om makspristak

Ministrene diskuterer fortsatt mulige andre tiltak for å senke energiprisene. De fleste av de 27 medlemslandene ønsker et gassdeksel, men den planen skaper store splittelser. Det er blant annet Nederland og Tyskland imot.

Diplomater sier at denne opphetede saken er overlatt til EU-ledere, som møtes i Praha neste uke.

Politisk journalist Marieke van de Zilver: «Det mest spennende temaet er ikke avtalen som er oppnådd, men hva Europa vil gjøre med den enormt høye prisen på gass. Europeiske land er veldig uenige om dette. Ønsker å betale et fast beløp for gass fra Russland. Nederland er åpen for dette. Andre land frykter at en slik ensidig handling kan sette forsyningssikkerheten i fare, fordi Russland ikke lenger ønsker å levere. Nederland mener at forsyningssikkerheten allerede mangler, sier Van de Zilver .

«En annen plan under diskusjon er at EU skal forhandle med flytende gass-produserende land, som Algerie og Norge. For øyeblikket byr europeiske land mot hverandre, så prisen er veldig høy.»

«Men det er land som ikke engang synes dette går langt nok. Femten europeiske land ønsker å bli enige om et pristak for all gass som Europa importerer. Nederland og Tyskland, blant annet, er svært motstandere av dette. , og EU-kommisjonen er heller ikke interessert. Frykten er at forsyningssikkerheten vil bli satt i fare fordi gassproduserende land vil selge sin gass til andre deler av verden.

«Fordi dette er så splittende saker, forventes det ingen avtale i dag. EU-ledere vil diskutere dette videre neste uke. Men at noe må gjøres for å senke prisen på gass, det er alle enige om.»

Miranda Menzie

"Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *