Ifølge ham inneholder den norske identiteten mange elementer, inkludert fjordene og preferansen for utendørsidrett, men er i hovedsak bestemt av retten til å ha egne preferanser, det være seg politiske, religiøse, kulturelle eller seksuelle, ifølge Norwegian. konge. Og ifølge ham er det å være norsk ikke forbeholdt de som er født rundt de fjordene. – Nordmenn immigrerte fra Afghanistan, Polen og Pakistan, sa han. «Fra Sverige, Somalia og Syria.»

Ville vårt statsoverhode mottatt applaus med denne typen ord? Du kan ikke gjøre dette tankeeksperimentet helt uhemmet. Vi vet at kona til Willem-Alexander skapte oppsikt da hun i 2007 hevdet at det ikke finnes noe som heter «nederlandsk». Det kan heller ikke forventes at vår rikspolitiske leder oppfordrer til mangfold. Vi har kjent Mark Rutte siden han dukket opp kl Sommergjester at hvis det er et konsept han «hater», er det «flerkulturelt samfunn».

Muligheten for en nasjonal historie som ikke lukker identiteter og fellesskap, men heller åpner dem, er derfor liten her. I Nederland er det polske, andregenerasjons somaliske og nederlandske afghanske migranter. Det finnes et finmasket leksikon for å identifisere befolkningen som ikke er født her. Bare å stemple alle som blir akseptert i samfunnet som «nederlandsk» er ikke normen. Han forblir innvandrer.

Uten å bruke det ordet uttalte kong Harald seg mot nativismen, den politiske ideologien som etablerer en sterk kobling mellom politikk og hans fødeland. Nativisme foreskriver at de som er født i et bestemt territorium får andre goder og rettigheter enn de som er født andre steder. I skyggen av klassiske venstre-høyre-motsigelser har denne nativismen blitt en av de viktigste politiske visjonene for øyeblikket. Nativismen står bak fremveksten av Donald Trump, som ønsker å avslutte Amerika som et immigrasjonsland med murer og deportasjoner. Valgmanifestet til pvv («I stedet for å finansiere hele verden og menneskene vi ikke vil ha her, la oss gi pengene til den vanlige nederlenderen») er nativisme på sitt beste.

Men nativisme er et svakt grunnlag for politikk. Alle som tar innbyggerne på alvor, antar at de har friheten til å ta egne valg og holder folk ansvarlige for det de gjør. Å bli født et sted er ut av dette. Det er en av de få egenskapene du ikke kan holde en person ansvarlig for på noen måte, og derfor bør du ikke belønne eller straffe dem.

Det er ikke nødvendig å spille nativismens svake kort for å snakke om nasjonalt fellesskap. Kong Harald trenger ikke det kortet, og heller ikke Edith Schippers, som vist i hennes HJ Schoo-foredrag. Han appellerte til «alle nederlendere som elsker vår kultur, våre friheter, vår sosiale kontrakt om å aktivt forsvare våre prestasjoner.» Schippers var i stand til å forsvare den uten å peke på opprinnelsen, men ved å understreke rettssikkerheten og oppfordre til bruk av lover og regler for å fremme friheten til dem som bor her. På denne måten handler nasjonal politikk om hva den skal handle om: Den handler om alle i Nederland, og ikke bare de som er født her.