Norge, et land med sosial fremgang? Ikke etter tiggeloven, vedtatt av Oslo 17. juni, melder han Le Figaro. Et tiår etter at en toleransepolitikk ble håndhevet, vil kommuner over hele landet igjen ha rett til å forby trampeturer fra gatene sine fra og med sommeren, før et nasjonalt forbud trer i kraft i sommer.

Dette er et tilbakeskritt, ettersom tigging var ulovlig i landet frem til 2005, da tidligere sosialdemokratisk statsminister Jens Stoltenberg avsluttet forbudet. Men siden parlamentsvalget i 2013 har saken kommet tilbake til sentrum av debattene. Under diskusjon: det økende antallet rom som har ankommet Oslo de siste årene. Av de 194 tiggerne som ble undersøkt i hovedstaden i 2012, var ifølge Justisdepartementet kun 7 norske. «De andre var hovedsakelig rumenske statsborgere», av romopprinnelse, heter det.

Norsk presse er indignert over at loven i hovedsak straffer rom: «Det rammer de dårligst stilte i samfunnet og faktisk dømmer forbudet umiddelbart en hel minoritet», bemerker lokalavis norsk Bergens Tidende (BT), tilpasset fra Internasjonal post.

Fremskrittspartiet (FrP, høyresidens antiinnvandringsparti) spilte også en viktig rolle i å vedta dette tiltaket. Den norske justisminister Anders Anundsen begrunner denne loven med «en sammenheng» mellom tigging og kriminalitet. Kriminalisering av tigging betyr ifølge regjeringen «å gi politiet de beste verktøyene for å bekjempe organisert kriminalitet», melder avisen. Etter salg.

Nedslaget mot tiggere handler ikke bare om Norge. Le Figaro minner om at i Frankrike har byene Nice, Montpellier og Chartres allerede tatt i bruk lignende tiltak. Den franske avisen siterer også Danmark og Storbritannia, hvor tigging har vært offisielt forbudt siden 1824, men ikke straffes med fengsel, slik tilfellet vil være i Norge (pluss bot). I Montreal var den kommunale forskriften som forbød tigging opphevet i 1993.