Tidlig i mai lyser solen opp Stordalsdalen med et glød av vårvarme. Smeltevann renner gjennom fossene. «Vi føler oss så rike å bo her,» sier Harry Klein Hulze, inntil nylig bosatt i Zutphen. Han stirrer drømmende inn i det dype vannet i Storford, hvor niser jakter på sild. «Målet vårt er ikke å tjene mye penger, men å bygge et godt liv.»

Familien Klein Hulze: Harry (44), Hilde (37), Bé (9) og Trui (7) emigrerte i slutten av 2005, etter meglingen av Placement Utvikling. Dette rekrutteringsbyrået, drevet av nederlendere, har organisert utvandringen av rundt 750 nederlendere til Norge de siste årene. Drivkraften bak byrået er arbeidskonsulent Gert Rietman, som emigrerte i 1997. Mens han jobbet ved de norske arbeidskontorene, merket han at etterspørselen etter personell var mye større enn tilbudet.

Han foreslo at nordmennene skulle se etter folk i Nederland. Han fikk ingen støtte. – Jeg trodde imidlertid på det og startet min virksomhet i 2003. Fyresdal kommune i Sør-Norge var vårt første prosjekt. Dette ble en suksess, hvoretter andre kommuner ble med. Byrået har nå flere titalls prosjekter spredt over hele det 1800 kilometer lange norske territoriet. «Vi ser etter profesjonelle og høyt utdannede personer eller folk som ønsker å starte sin egen virksomhet.»

Norge tiltrekker seg mange nederlandske innvandrere. Og nederlandsk emigrasjon som helhet er på vei oppover, ifølge data fra Statistics Netherlands. I flere tiår svingte det totale antallet rundt 55 000 emigranter per år. I 2006 hadde det mer enn doblet seg til 128 000. I 2006, for første gang på førti år, oversteg utvandringen innvandringen. Nederland har siden blitt det eneste vesteuropeiske landet med overskudd av avganger.

«Jeg jobbet i ungdomspleien i Nederland, Hilde i en blomsterbutikk. Vi hadde en god jobb og et fint hus, men vi tenkte: er dette det til vi blir pensjonister?» sier Klein Hulze. «Folk rundt oss sa at vi hadde en midtlivskrise. Så hva? Så gi etter for det.

På norsk.nl var nettsiden til rekrutteringsbyrået Placement Utvikling, et serveringsselskap i Midt-Norge til salgs. Familien Klein Hulz, som hadde kommet til Norge i årevis og ble overveldet av landet, kom med et tilbud. For 280.000 euro ble de eiere av Fjellstova, en restaurant med campingplass og hus.

De begynte å operere i februar 2006, til tross for at paret ikke hadde noen erfaring i restaurantbransjen. Harry: «Ikke lag oppstyr, bare begynn.» Hilde: «Den forrige eieren lot ting gli. Komfyren var lav og porsjonene små, så folk kom ikke lenger. Vi introduserte schnitzelen her, nordmenn elsker den.» Siden da kaller lokalbefolkningen Schnitzel Harry for eieren.

[Vervolg emigratie: pagina 18]

«Alle som kan gjøre noe er velkommen hit»

Harry: «Vi kunne aldri ha startet et selskap av denne størrelsen i Nederland, du trenger så mange diplomer og penger. Det første året gikk vi umiddelbart med overskudd.»

Norske bygder er begeistret for sine nye innbyggere. – Nederlenderne er populære og integreres raskt, sier Leif Kirkebøe rådmann (kommunesekretær) i Stordal, hvor av de 996 landsbyboerne er 29 fra Nederland. – Befolkningen vår gikk ned fordi vår norske befolkning ikke lenger var tilstrekkelig. Vi ønsker alle innvandrere velkommen.» Nederlenderne utgjør den største gruppen av utlendinger i Stordal, men Kirkebøe sier alle «som kan noe» er velkomne, «uansett land eller farge». Det er innvandrere fra Afghanistan, Filippinene, Bosnia, Tyskland, Sør-Korea og Thailand.

Stordal gjør et levende inntrykk. Det er to supermarkeder, en sykkelbutikk, en restaurant og pub (stengt etter middag klokken seks om kvelden), en blomsterbutikk, fire møbelfabrikker, et postkontor, en fotballklubb, en bensinstasjon, et omsorgshus, en barneskole med idrettshall, bank, turistkontor (til salgs) og registrert arbeidsledig. Den lokale skibakken ligger et lite stykke unna.

I dalen holder snekker Sander van Zwieten (39) på å pusse opp et hus. Han klapper sin norske kompanjong Per jovialt på skulderen og snakker til ham på norsk. «Din jævel,» svarer Per spøkefullt på nederlandsk. Van Zwieten, fra Oudewater i provinsen Utrecht, er prototypen på den frie gutten. For tre år siden flyttet han til Norge med kone og to barn på jakt etter plass. «Jeg har ikke angret en dag. Du kan parkere bilen hvor som helst. Jeg dro aldri tilbake til Nederland heller. Hva annet skal jeg gjøre der?» Det glorifiserer ikke Norge. «Det er også ventelister og byråkrati her. Nordmenn kan snakke i timevis om ingenting.»

I den nærliggende byen Valldal driver Tineke Verpaalen (fra Den Bosch) en syltetøyfabrikk. «Når du tenker på Norge, tenker du ikke på frisk frukt. Men her er det jordbær, bringebær, rips, bjørnebær og de er alle deilige.» Verpaalen og ektemannen Jos kjøpte fabrikken for to år siden, hvor frukten fortsatt foredles med manuelle presser. «Jeg visste ikke at det var så vanskelig, og det var derfor jeg hadde vondt i skulderen.» Ekteparet har lagt fabrikken ut igjen for salg (for 76.000 euro), men har ingen intensjon om å emigrere.

Hva slags land er Norge? Uten unntak roser nederlandske innvandrere den norske velferdsstaten. Helsetjenester er praktisk talt gratis, det samme er utdanning, inkludert universitet. Barn som kommer på skolen har i årevis krav på noen timers undervisning i uka, uansett hvor eksotisk det måtte være. «Og det er alltid et tilskudd hvis du vil starte noe nytt,» sier Harry Klein Hulze, «de gir deg fortsatt pengene.»

Og hvordan er folket? — Det er lett for nordmenn, landet lever av olje, sier Martin Vos, som jobber i rekrutteringsbyrået. «De har det aldri travelt, det er alltid mulig. Dette er et slags Spania på fjordene. I Holland må du alltid prestere, prestere, konkurrere.» Sander van Zwieten: «Norske folk bare tuller. De vil snart innse dette.» Harry Klein Hulze: «De vil heller være late enn slitne. De er ikke interessert i nye initiativ, men er veldig hjelpsomme hvis du legger en plan.» Leif Kirkebøe innrømmer gjerne nordmenns dårlige arbeidsmoral: «Nederlenderne jobber mye hardere enn oss».

Bortsett fra sløvheten, er nordmenn lette å leve med, sier Vos. «Integrasjon er din holdning. Du må komme til nordmennene, de kommer ikke til deg.» Familien Vos, med tre små barn, følger den norske dagsplanen. Dette betyr: lunsj mellom 11 og 12 og middag rundt 16.00. «Det må. Klubblivet trives fortsatt her og alt foregår etter middagen. Nederlenderne i landsbyen kjenner hverandre, men de holder ikke sammen Martin Vos: «Ingen her ville ha ideen om å heise flagget på dronningens dag eller å spise rusker med mus fordi en ny prinsesse er født.»

Vil det fortsatt være en forbindelse til Nederland? «Jeg er nysgjerrig på hvordan Nederland vil utvikle seg videre,» sier Harry Klein Hulze. Hver morgen ser han NOS tekst-TV på Internett og i helgen leser han Volkskrant. Gert Rietman (45) og kona Janet Roelofs søker ofte på nettet etter nylige sendinger av nederlandske talkshows. Roelofs (48): «Her er jeg fullstendig integrert, men selv etter ti år føler jeg meg fortsatt nederlandsk, og dette gir meg ikke problemer.»

Ikke alle lykkes i Norge. 7-8% av nederlendere emigrerer. De savner Nederland og familien, forblir arbeidsledige eller har forholdsproblemer. I Stordal drev et ektepar i femtiårene reklamebyrå, men da de ble besteforeldre ville de tilbake. Den lokale campingplassen viste seg å være en fullstendig fiasko. To familier som skulle drive det sammen falt sammen. De dro, men ble i Norge. En ny nederlandsk eier klarte ikke å holde virksomheten i gang og returnerte til Nederland. Campingplassen fremstår som nedslitt og er til salgs igjen.

Men Gert Rietman kommer aldri tilbake, sier han bestemt. «I Nederland måtte jeg ta medisiner for astma og bronkitt. Ikke her fordi luften er mye renere.» Han er den første nederlenderen som benytter seg av retten til å bli norsk statsborger, etter å ha bodd i landet i syv år: to pass er ikke tillatt. Rietman var invitert til en skikkelig integreringsseremoni.

De som ønsker å bli i Norge er også Bé og Trui Klein Hulze. Først måtte broren og søsteren venne seg til skolen. De norske barna gjentok sine nederlandske ord og det likte de ikke. Etter noen måneder var alt over, de snakket norsk, de hadde slått seg til ro.

«Hva liker du å gjøre her nå, vel?»

«Fiske i fjorden.»

«Hva fisker du etter da?»

«På overkroppen.»

«Torsk?»

«Ja, jeg vet ikke hva det betyr på nederlandsk.»

«Torsk,» hjelper far Harry.

Vel – hatten trakk ned i pannen: «Torsk da. Og hvis du ikke allerede visste det: Jeg renser fisken selv og så spiser vi dem.»

Å dele





Send e-post til redaktøren