Med den økende russiske trusselen sammenlignet med naboland som Norge, Finland, Polen og Romania, vokser også støtten til militære investeringer og fornyelse av de væpnede styrkene, sier Julia Soldatiuk-Westerveld, forsker ved Clingendael-instituttet. «Land i den østlige delen av EU kan dra nytte av dette.»

Krigen mellom Russland og Ukraina har endret seg mye i land som Norge og Finland. Den flere tiår lange grensetrafikken og samarbeidet som har intensivert gjennom årene har gått helt i stå. Beboere med et spesielt grensepass, som gjør visum mellom de to landene overflødig, brukes ikke lenger, sier skandinavisk korrespondent Jeroen Visser. «Så den grensen, som var veldig travel for ti år siden, tørker sakte ut. Du ser det faktisk mye mer enn brølet fra tanks og slike ting.»

Etter den kalde krigen ble Norge og Finland en slags mønsternaboer av Russland, som samarbeidet på alle områder fant sted. «Det gikk veldig bra; finnene skulle bygge et kraftverk med russerne, helt til krigen kom.» Den krigen hadde innvirkning ikke bare på det politiske samarbeidet, men også på borgernes holdninger til Russland. «Korte etter krigen var jeg på den russisk-finske grensen. Innbyggerne sa umiddelbart at de ikke lenger ville fylle drivstoff i Russland, fordi de ikke ønsket å berike Russland.»

Og får man ikke forsyninger, selv om det er mye billigere i Russland, så vil man helst ikke samarbeide i andre sektorer, sier Visser. Faktisk er hele ideen om «gode naboer» faktisk litt optimistisk, sier Soldatiuk-Westerveld. «Russland har som ambisjon å bli en stormakt og dette betyr en direkte trussel mot en hel rekke naboland. Russland lanserer en serie provokasjoner for å se hvor langt det kan gå inn i Polhavet.»

Bygg varelager

Så det er lite nytt under solen, sier Soldatiuk-Westerveld. «I virkeligheten er det noe som hadde forblitt stille og nå har blitt tent på nytt. Hvis du ser på historien, er ikke dette en overraskelse. I utgangspunktet bør de baltiske landene, Polen, Romania, Bulgaria og Moldova være spesielt bekymret. «I de baltiske statene forbereder regjeringen ikke bare innbyggerne militært, men instruerer også innbyggerne om hva de skal gjøre i tilfelle invasjon. Folk er også opptatt med å fylle opp, så det lever i beste velgående.»

Etter krigen i Ukraina har bevisstheten om at en sterk hær ikke garanterer varig sikkerhet blitt enda tydeligere. NATO-medlemskap blir derfor sett på som en ytterligere garanti mot den russiske trusselen, sier Visser. «Mange mennesker har snudd som et blad på et tre og omfavner nå NATO-medlemskap. De føler seg definitivt mer selvsikre. Men det som skjer er at andre steder i Vest-Europa ser folk ikke hva russerne kan gjøre, selv fra et historisk synspunkt.»

Investeringer i forsvar

Land som Romania, Polen og de baltiske statene ser samtidig den russiske trusselen som en mulighet til å fornye sine væpnede styrker. Folkelig og politisk støtte til investeringer i militærteknologi har vokst enormt, og spesielt Polen kan bruke pengene til å øke tilkoblingen innenfor EU for å forbedre infrastrukturen, mener Soldatiuk-Westerveld. «Denne situasjonen har økt fokuset på den østlige delen av EU, og disse landene kan dra nytte av dette.»

Registrer deg nå for BNR-nyhetsbrevet for din daglige dose med podcastnyheter og tips. I innboksen din hver morgen og/eller ettermiddag for alltid å være informert. Hold deg sterk.