Jury,

Den siste konvolutten gikk til Norge og det var det for Nederland. Vårt lands journalister var i redaksjonen og rapporterte som om en bombe nettopp hadde gått av. Talkshowgjestene ropte til hverandre hvordan dette kunne ha skjedd og hvordan det burde vært bedre. Dion og Mia var for grønne. Send ekspertfolk, ble det sagt. Men Trijntje Oosterhuis kom seg ikke til finalen med sin stemme og erfaring. Og hvor mye erfaring hadde Willeke Alberti? Ifølge Østerrike nok erfaring til fire poeng.

Tilbake til spørsmålet på talkshow-bordet: hvordan kan det bli bedre? Orkesteret måtte tilbake og publikum måtte velge på nytt. Det nederlandske publikums siste valg var sangen Du og jeg hos Joan, ja, med det indiske hodeplagget. Avrotros traff deretter rett spor med kvalitetsspor fra Anouk, The Common Linnets, Douwe Bob, Og3ne, Duncan og S10. Det fungerte og et øyeblikk var det fred og stolthet i arbeidet vårt.

Men plutselig i år meldte Eurovision at juryen ikke lenger kan stemme i semifinalen. Det var bomben som journalister og alle Eurovision-fans burde ha truffet. For hva betyr det? Jeg har hørt argumentet om at noen juryer er for lette å kjøpe. Hva sier det om det landet, men også for eksempel om fjernavstemningen som kommer fra et slikt land? Stemmer de uten sympati for et naboland?

Alle som har sett semifinalen vet at det var bedre låter fra Holland i år. Men det var også land som var flere ganger dårligere. Jeg har fire katter, og de så ut som nyttårsaften, i frykt for at den forferdelige lyden var en varsler om verdens ende.

Man skulle tro det bare er én løsning for neste år: en megahit som ingen kan ignorere, som Sverige. Mange diskusjoner om Eurovision Song Contest vil følge. Min konklusjon er at fagjuryen bør gå tilbake, slik at kvalitetslåter fortsatt har en sjanse. Og hvis et land ikke kan gi en korrupt jury eller bevis på svindel, forby det umiddelbart i ti år. Eller for å bli i Eurovision-termer: S10 år.