Et flertall av den konservative gruppen i Underhuset har fortsatt tro på statsminister Boris Johnson og har avvist et mistillitsforslag mot ham. Av de 359 konservative parlamentsmedlemmer stemte 211 for statsministeren og 148 mot. Ifølge britiske medier ville ikke Johnson nøye seg med mer enn 100 stemmer mot. Forhåndsestimatet var at fra 144 stemmer mot, kunne det bli svært vanskelig for Johnson å fortsette å styre. Hun fikk fire flere nei-stemmer og har det dårligere enn Theresa May under Brexit i 2018. Hun vant da med 200 stemmer mot 117, og fikk dermed 63 prosent av stemmene. Johnson får nå knapt 59% av de totale stemmene. Britiske analytikere tror at styringen vil bli vanskeligere ettersom premierskapet hans har blitt undergravd. En av dem snakket om et «veldig skuffende» resultat for den 57 år gamle statsministeren.

Johnson selv mener han vant tillitsavstemningen i sitt parti «på en overbevisende og avgjørende måte». «Et veldig bra resultat,» sa han etter at resultatet ble offentliggjort. Statsministeren sa at han var takknemlig overfor kollegene som støttet ham. Ifølge ham er tiden inne for at partiet stenger rekkene og får slutt på «partygate»-saken. Johnson ønsker å gå videre og fokusere på saker «folk vil at vi skal snakke om». Johnson ønsker ikke et snarvalg, selv om han for tiden nyter mindre støtte i sitt eget parti enn sin forgjenger Theresa May i tillitsavstemningen i 2018.

Observatører påpeker at utfallet av avstemningen er over forventningene til opprørerne, som aldri forventet å vinne.

Minst 15 % av de konservative parlamentsmedlemmer i Underhuset hadde bedt om en tillitserklæring til Boris Johnson. Med det måtte partistyret legge fram mistillitsforslaget for hele gruppa. Johnson vant avstemningen i kveld: flertallet av gruppen forble bak ham. Minst 180 parlamentsmedlemmer måtte stemme for mistillitsforslaget for å fjerne ham, og dette skjedde ikke. Dette betyr at Boris Johnson vil forbli leder for partiet og også statsminister i Storbritannia.

Johnson var selv sikker på å vinne avstemningen. Han så det som en mulighet etter måneder med spekulasjoner om hans posisjon å avslutte affæren og fortsette som en styrket leder. I prinsippet er Johnson nå også «trygg» i et år og vil helt sikkert forbli parti- og regjeringsleder i den perioden, for i følge Høyre-vedtektene må toryerne vente minst ett år før en ny mistillitsavstemning kan avgjøres Forespurt. Men ifølge vår utenlandske journalist, Romina Van Camp, vil tillitserklæringen han vant i kveld fortsatt henge som en vekt rundt halsen hans. «Spørsmålet er da hvor lenge han kommer til å være i stand til å bære den vekten,» sa Van Camp.

Kritikerne hans ser på budskapet statsministeren mottok i St Paul’s Cathedral på fredag ​​som bevis på at folk ikke bare sluker «partygate». «Partygate» refererer til skandalen rundt alle slags fester av statsansatte under lockdowns i Storbritannia. Da disse delene ble kjent, begynte Johnsons posisjon å vakle.

Misnøyen med Johnsons oppførsel økte også innenfor hans eget parti. De faller hovedsakelig på den uforutsigbare karakteren til Boris Johnson og mistillit i økende grad til den politiske eksentrikeren – akkurat som velgerne. I følge noen parlamentsmedlemmer er det enkelt: enten setter partiet Johnson til side, eller så vil velgeren gjøre det i neste valg, slik at de britiske konservative får være med å si i den neste regjeringen. Det første skjedde ikke.

Det ser i alle fall ut til å være enighet om at mistillitsstemmer aldri er velkomne for de politiske lederne som må gjennom dem. Og med 41 prosent av stemmene mot ham, vil ikke Johnson ha ham på markedet. Fordi fire av ti konservative parlamentsmedlemmer ikke har bekreftet sin tillit til premieren.

Det blir mellomvalg senere denne måneden for to av de konservative parlamentariske setene.

Se også: Hva bør skje nå med statsminister Johnson?