Ifølge Haag er energikrisen Europa er i, i stor grad forårsaket av krigen i Ukraina. Men utenrikskommentator Bernhard Hammelburg og Europa-reporter Stefan de Vries sier at det tok år før Vesten innså at det er ufordelaktig å være sterkt avhengig av russisk gass. – Russerne var en ekstremt solid partner, og en avtale var en avtale. I lang tid var det ingen som stilte spørsmål ved det.»

«Når vi vet det vi vet nå, har vi misforstått. Men det er ikke rettferdig å si det, fordi du tar beslutninger med den kunnskapen du har og ikke med den kunnskapen du vil få, sier Hammelburg. Likevel var det flere tegn på veggen for mange år siden om at den store avhengigheten av russisk gass ville ha negativ innvirkning. forskjellige vestlige land, inkludert Holland.

Vendepunkt

«Etter den kalde krigen var forholdet til Russland rimelige», forklarer Hammelburg. «Det var en følelse av eufori og et visst fredsutbytte. I den atmosfæren, og under press fra tyskerne, virket det nærliggende å finne en lukrativ løsning på energiproblemet». Og slik ble Russlands gass kjøpt.

Hør hele podcasten | 1. Den pålitelige leverandøren

Annekteringen av Krim i 2014 var et vendepunkt. Forholdet til Russland har vist flere sprekker. «Det var en hel gruppe i samfunnet som begynte å klø seg i hodet at avhengighet av de russiske fossile brenselene var en god idé. Men knapt noen hørte på ham», ser Hammelburg tilbake. Og enda tidligere, i 2008, var det partier som slo alarm. Det russiske selskapet Gazprom har vokst seg veldig stort. På den tiden ble leverandøren kalt «energiindustriens Microsoft».

Gå gjennom handelen

Det ble likevel ikke gjort noe. «De Ostpolitikk mellom Tyskland og Russland hadde vist at det var bedre å etablere gode handelsforbindelser fremfor å peke fingre, forklarer De Vries. Tyskerne kalte det det Gå gjennom handelen: Russland leverte gass i bytte mot tyske varer. Dette var en måte for tyskerne å opprettholde gode kontakter med Sovjetunionen.»

Les også | Det internasjonale energibyrået advarer mot gassmangel i Europa

I lang tid ble det ikke reist ytterligere spørsmålstegn ved Russlands avhengighet av fossilt brensel. Men neste gjennombrudd kom i 2017 da flight MH17 ble skutt ned. De Vries: «Forholdet til Putin begynte da å vise seg enda flere sprekker. Men politikerne tok lite grep fordi Nederland på den tiden var dypt involvert i byggingen av Nordstream 2». De kommersielle interessene til Nederland i Russland var for store.

Solid følgesvenn

Men den tidligere østblokken hadde allerede den gangen advart Vesten: «Fra det øyeblikket den første spaden traff bakken, lød det en tydelig protest i de baltiske statene,» forklarer Hammelburg. «De baltiske statene ville ikke vite det, men vi fortsatte. Fordi Russland alltid har vært en pålitelig leverandør og en usedvanlig sterk partner. De holdt det de lovet og det var aldri noe oppstyr om prisen.»

Les også | «Sansen for at det går dårlig neste vinter er veldig stor»

Det har siden vist seg at det hadde vært klokt av Nederland å ta advarslene til seg. – Nederland jobber nå med alternativer, nesten en fjerdedel av gassen har kommet fra Norge de siste månedene. I tillegg kommer også LNG – flytende gass. Et raskt alternativ, og en terminal har nylig åpnet i Eemshaven. Men også her er det hindringer fordi vi har med fossilt brensel å gjøre og vi igjen er avhengige av en ekstern part, forklarer De Vries.