Den strenge asylpolitikken i de skandinaviske landene bidrar til at asylsøknadene våre i dag er på vei opp igjen. Dette sier generalkommissæren for flyktninger og statsløse, Dirk Van den Bulck. «Oppfatningen er at det ikke lenger er verdt å reise til de landene».
Mottakskrisen i Brussel blir ikke løst. Barnefamilier som ønsker å søke asyl sover på gata. Single menn er allerede mye høyere, men uten at noen ser ut til å bry seg noe særlig, går du bort. Mottakssystemet er helt mettet, utgangen av anerkjente asylsøkere hemmes av mangel på gode boliger og det siste året har også antallet asylsøkere økt igjen. Forrige måned var det enda mer enn 4000. Det er Dirk Van den Bulcks generalkommissær som skal bedømme spørsmålene. Så han har best oversikt over hva som skjer.
Hvorfor er antallet asylsøkere på vei opp igjen, så mye at det minner om flyktningkrisen i 2015?
Dirk Vanden Bulck: Det ærlige svaret er at ingen vet nøyaktig. Det er så mange forskjellige grunner til at folk forlater hjemlandet og hvorfor de velger et bestemt reisemål. Det er tydelig at migrasjonen til Europa øker igjen, men i motsetning til hva folk tror, har store begivenheter i verden ingenting direkte med dette å gjøre. Mange afghanere kommer til Europa, og sikkert også til Belgia, men dette er ikke mennesker som flyktet etter at Taliban tok makten. De hadde allerede forlatt Afghanistan før det oppkjøpet, slik det også fremgår av filene vi undersøker i dag.
«Akkurat som i Østerrike ser vi en økning i Belgia ettersom en rute langs Serbia har blitt mye mer populær. Folk kan reise til Serbia lenge uten visum, så lenge opprinnelseslandet ikke anerkjenner Kosovo.»
Krigen i Ukraina er åpenbart en annen historie – det landet grenser til Europa – men krigen i Etiopia i dag har neppe ført til en økning i antallet flyktninger derfra. En slik effekt ser vi vanligvis ikke før mange år senere: Folk flykter og slår seg ned et sted i regionen, og bare de ikke finner fotfeste flytter de dit. I mellomtiden har det ofte dannet seg kriminelle nettverk som ønsker å hjelpe disse menneskene.
Så hva har endret seg i det siste?
Van den Bulck: Akkurat som i Østerrike ser vi en økning i Belgia ettersom en rute langs Serbia har blitt mye mer populær. Folk har lenge kunne reise til Serbia uten visum, forutsatt at opprinnelseslandet ikke anerkjenner Kosovo. Land som Burundi, India og Tunisia har trukket tilbake Kosovos anerkjennelse av denne grunn, men det er bare seks måneder siden lavprisflyselskaper fra India startet flyvninger til Serbia. De indianerne drar massevis til Østerrike, mens vi opplever noe lignende med burunderne. De kommer hit fordi mange burundiere allerede bor her og fordi inntil nylig Immigration Disputes Council anerkjente hver burundier som flyktning. Begrunnelsen var at bare fordi noen var utenlands kunne bety at de ble sett på som en politisk motstander i Burundi. Det synet er feil. I mellomtiden er hver burundier ikke lenger anerkjent per definisjon, men det tar tid før en slik endring får innvirkning.
Hva er grunnen til at så mange afghanere nå strømmer til Belgia?
Van den Bulck: De kommer i stort antall, absolutt enslige mindreårige. I Flandern får de vekstpakken og skolepenger (som skolepengene utgjør ca. 3400 euro, red.), en annen grunn til at mange voksne ønsker å bli anerkjent som mindreårige. Vi har sagt i årevis at vekstpakken og skolepengene i Flandern tilbyr en slik attraksjon, men nå har den flamske ministeren Bart Somers endelig bestemt seg for å tilpasse den (Somers foreslår å betale to tredjedeler av skolepengene til mottak av flyktninger barn). gi slipp; red).
Er det noen andre fordeler du skulle ønske du hadde endret på i flere år?
Van den Bulck: Jeg kjenner ikke til slike åpenbare eksempler, nei. Det sosiale systemet i Nordvest-Europa er åpenbart mer utviklet enn i Sør-Europa. En anerkjent flyktning har samme rettigheter som enhver statsborger i et land. I Belgia mottar han en levelønn, men i Hellas er det ingen levelønn. Derfor velger selv flyktninger som har blitt anerkjent i Hellas fortsatt å reise til Vest-Europa.
Les mer under bildet
Vil distribusjonen i Europa derfor alltid være ubalansert?
Van den Bulck: Forskjellene er enda større. Hvorfor opplever Belgia, Nederland, Luxembourg, Østerrike og Tyskland en økning i asylsøknadene sine? I 2015 strømmet asylsøkere til skandinaviske land som Finland, Norge, Sverige og Danmark. Dette er ikke lenger tilfelle: Antall søknader i noen av disse landene er lavere årlig enn våre månedlige tall. Dette har å gjøre med en rekke policyendringer, for eksempel en mye mer integrert og effektiv returpolicy. Oppfatningen blant asylsøkere er nå at det ikke lenger er praktisk å reise dit. Det er utrolig hvor raskt noe slikt kan endre seg. Som et resultat har listen over destinasjonsland blitt mye kortere.
Tanken om at nasjonale politikere ikke har kontroll over asylpolitikken er derfor feil. Politikere som virkelig ønsker det, kan senke asyltallene.
Van den Bulck: Jeg har ikke studert skandinavisk politikk, men man kan virkelig gjøre tiltak som reduserer tilstrømningen. Det er ikke så lett. Det er også forskjeller: returen går raskere, men i Finland og Norge er det ingen reelle storbyer der folk som oppholder seg ulovlig har mange muligheter til å overleve. De har også tatt beslutninger som klart krysser grenser. På et tidspunkt sendte Norge syrere tilbake over grensen til Russland fordi de anså det som et trygt land. Av dette rynker jeg pannen.
Noen ganger er det ironisk å se at land som gjør sitt beste ser flere asylsøkere enn naboland.
Noen ganger er det ironisk å se at land som gjør sitt beste ser flere asylsøkere enn naboland. Det er kanskje ikke riktig å si at vi blir «straffet» for det, men presset på systemet vårt øker. Benelux har i mange år hatt et godt utviklet mottakssystem med høye standarder for asylsøkere. Frankrike – sies det sjelden – har ikke hatt garantert mottak for asylsøkere på tretti år. Tirez Votre-plan de forteller de menneskene. Medlemsstater som ikke tar reglene på alvor, eller til og med bevisst bryter dem, drar nytte av dem. Jeg tenker først og fremst på landene i Øst- og Sør-Europa. Østeuropeiske land ønsker ikke at folk skal videresendes til dem, søreuropeiske land klager over de siste årenes store pågang. Dette kan settes i perspektiv: Belgia mottar proporsjonalt flere mennesker enn Italia, noen ganger er tilstrømningen her enda større i absolutte tall. Det er bare mer spektakulært å se en båt full av folk fortøye enn om de bare rapporterer til Klein Kasteeltje her. Først når tilfluktsrommet er helt fullt ser vi scener som gjør inntrykk.
Så hva kan Belgia gjøre for å redusere tilstrømningen?
Van den Bulck: Større respekt for Dublin-reglene: den europeiske bestemmelsen om at asylsøkere må søke i landet de kom inn i EU gjennom. Dette stoppet helt opp under kronekrisen og har ikke startet siden. De skandinaviske landene er mye bedre på dette. Det er bemerkelsesverdig at Theo Francken alltid sa at han som statssekretær ønsket å jobbe hardt med dette, men han lyktes ikke. Hans etterfølgere har gjort noen fremskritt, og under Nicole De Moor blir dette nå forfulgt enda lenger. Vi ser ikke effekten ennå.
«Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist.»