Svevestøv: En form for luftforurensning som du ikke kan se med det blotte øye, men som kan forårsake alvorlig skade på kroppen din. I denne artikkelen vil vi fortelle deg mer om effekten av denne formen for luftforurensning og hvor den kommer fra.

Svevestøv er et samlenavn for alle luftbårne støvpartikler med en maksimal diameter på 10 mikrometer eller 0,01 mm. Du kan ikke se disse partiklene med det blotte øye, men du kan se dem under et mikroskop. Partikler på 2,5 mikrometer (0,0025 mm) eller mindre omtales som ultrafine partikler.

Hvor kommer svevestøvene fra?

Svevestøv forekommer naturlig i luften. Dette inkluderer sjøsaltpartikler forårsaket av sjøvannssprut i kystområder, jordstøv og pollen. I tillegg slipper folk ut svevestøv i luften gjennom industri, trafikk, vedfyring og landbruk. Svevestøv dannes også ved kjemiske reaksjoner av gasser i atmosfæren. Spesielt ammoniakk, nitrogenoksider, svoveldioksid og flyktige organiske forbindelser spiller en viktig rolle i dette.

Den mest skadelige formen for svevestøv i nederlandsk luft er sot. Denne formen for svevestøv slippes hovedsakelig ut i luften ved forbrenning av fossilt brensel (inkludert veitrafikk og kullfyrte kraftverk) og ved forbrenning.

Trafikk er en viktig kilde til svevestøv. Foto: Adobe Stock/Martin Bergsma

Hvorfor er partikler en stille morder?

Svevestøv kommer inn i luftveiene og lungene våre ved innånding og kan forårsake ulike plager. Dette påvirker ikke bare (forverring av) luftveislidelser, men hjerte- og karsykdommer kan også oppstå eller forverres. Ultrafine partikler trenger enda dypere ned i lungene våre enn støvpartikler på 2,6-10 mikrometer og kan dermed forårsake enda mer skade.

Personer med lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer er de første som lider i tider hvor luften er sterkt forurenset med svevestøv. Men til syvende og sist er hver bit som havner i lungene dårlig for alles helse. Det er ingen sikker nedre grense, hvor du kan inhalere en liten mengde svevestøv uten å bli skadet.

Les også: Så skitten er luften i Nederland

Kullanlegg. Foto: Adobe Stock/Mike Mareen

Du tenker kanskje: Jeg er aldri plaget av luftforurensning, og liker jeg lukten av vedrøyk i nærheten av et bål eller en peis? Så gjør ingen feil; I tillegg til akutte plager kan skader på kroppen også oppstå ved langvarig eksponering for små mengder svevestøv. Konsekvensene kan være:

• Økt blodtrykk

• Hjertearytmier og hjerteinfarkt

• Lungesykdommer, som astma og KOLS

For gjennomsnittspersonen synker forventet levealder med mer enn 6 måneder per mikrogram eksponering for svevestøv. Og noen ganger uten at du er klar over det med en gang!

Les også: Hva skal man gjøre med smog?

Sommersmog og vintersmog

Alvorlig luftforurensning omtales også som smog og fører ofte til en smogadvarsel og noen ganger til og med et smogvarsel fra RIVM. Svevestøvkonsentrasjonene er jevnt høye gjennom hele året, men er ofte høyest om vinteren når det ikke er vind og tørt vær. Så vi brenner det meste av fossilt brensel for å varme opp og lyse opp hjemmene og kontorene våre. Vi kjører også oftere om vinteren og fyrer i peiser i mange boligområder. Denne forurensningen akkumuleres deretter i et veldig tynt luftlag nær jordoverflaten. Selv i slutten av året stiger ofte svevestøvkonsentrasjonene på grunn av fyrverkeri. I vindstille situasjoner kan det også dannes tåke fra fyrverkeri.

Partikkelsmoggalarmer forekommer oftest om vinteren og omtales derfor som vintersmog. Om våren og sommeren blir det vanligvis advart mot ozonsmog. Denne såkalte sommersmoggen skapes når luftforurensning bygger seg opp på solfylte dager når det er lite vind. Forurensninger omdannes til ozon under påvirkning av sollys.

Les også: Alt du trenger å vite om sommersmog

Kilder: RIVM og Infrastruktur- og vannforvaltningsdepartementet