«Det er ikke normalt at når råvarer går ned i pris, må forbrukeren vente i måneder før han ser effekten i butikken», Hun sa Belgiens økonomiminister Pierre-Yves Dermagne etter et møte med Fevia, paraplyorganisasjonen for næringsmiddelindustribedrifter. Han mener at prisen på en gjennomsnittlig handlevogn i butikken ikke kan holde seg høy nå som prisen på energi og viktige råvarer som korn, melk og vegetabilsk olje har gått ned en stund rundt om i verden.

nabolandet Frankrike
For å styrke forbrukernes kjøpekraft har sosialister i huset, inkludert Dermagne, fremmet et lovforslag som vil tillate den belgiske regjeringen å sette takpriser eller maksimale fortjenestemarginer når matvareprisene er høye. Matinflasjon i Belgia hører hjemme blant de høyeste i Europa.

Sosialistene så til naboen i sør, Frankrike. Der tvang regjeringen produsentene til å senke prisene. Sosialistene ønsket også å adressere mulig «hamstring av inflasjon» fra store selskaper (misbruk av situasjonen fra store merkevarer som ville kreve ekstra høye priser). De ønsket også velkommen til belgiske supermarkedsorganisasjoner, som allerede gjennom Comeos-butikkeierforeningen hadde antydet at de var bekymret for at det franske pristaket ville tiltrekke enda flere belgiere over grensen for å kjøpe basisproduktene deres i Frankrike. Supermarkeder har det spesielt vanskelig i Belgia ettersom de har konkurrert ut av drift siden Albert Heijn og Jumbo kom.

Men lovforslaget gikk ikke igjennom. «Å fryse priser handler ikke bare om å bekjempe symptomer, det er markedsforstyrrelser og kontraproduktivt,» sa Kathleen Verhelst fra koalisjonspartiet Open VLD i Avis. «Økningen i matvareprisene er et resultat av den globale utviklingen i matmarkedet og en lønns-prisspiral stimulert i Belgia av automatisk lønnsindeksering. Dette har holdt kjøpekraften i landet vårt oppe på standard”.

Navn og skam
Nå som det ikke er noen lovlig prisgrense, legger Dermagne press på matsektoren. Han pålegger dem å finne en løsning i gjensidig samråd i midten av juli for å senke prisene i supermarkedet. Hvis en slik løsning ikke kommer, truer den med å navngi og skamme matprodusenter som ikke setter ned prisene. Så navngi og skamm deg.

Til Fevias forbauselse, Unizo supermarkeder og forretningsorganisasjon. Ifølge supermarkedskjeden Colruyt er det for eksempel ingen prisfall. «Med vår laveste prismodell følger vi markedet og har ikke sett noen nedgang ennå,» sier daglig leder Jo Willemyns. Fevia definerer ministerens trussel som «ikke-konstruktiv». «Men hvordan har den tenkt å oppnå dette? Hvor finner den dataene til alle selskapene i næringskjeden?» Han skyter fra hoften, sier Fevia med så mange ord.

«I ettermiddag hadde vi et konstruktivt møte. Der vi gjorde det klart at prisinngrep må skje i kjedekonsultasjonen, og ikke i et ledd i den kjeden, sier talsmann Nicolas Courant. Xavier Gellynck, en landbruks- og matøkonom ved Ghent University, er enig. «Å gripe inn i et konkurranseutsatt marked som følger tilbud og etterspørsel perfekt er ingen god idé. Et pristak er en veldig drastisk regel, det er som å skyte en mygg med en bazooka».