Juledager, påskedager, pinsedager – de høres ut som fridager, høytider. Men de er forankret i den samme tradisjonen som Jomfru Marias himmelfart, de dødes dag og takkedagen for høsting og arbeid også stammer fra. Og disse teller som vanlige arbeidsdager for nesten alle nederlendere.

Hvor står det skrevet at pinsemandag regnes som en fast hviledag? Ikke noe annet enn i tariffavtaler, resultatet av forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. De kan så å si avskaffes i morgen.

«Obligatoriske feriedager»-ordninger (som de en gang ble kalt) er som kongelige i det 21. århundre: tradisjonen. Det er slik fordi det er slik. «Det er foreløpig ingen rasjonell begrunnelse for et monarki,» skrev han NRC utvidelse nylig i redaksjonen. Det samme gjelder fordeling av ferier over årets 365 dager.

Agglomerasjonen av jul og selve årsskiftet passer fortsatt godt med årets rytme. Midt på vinternatten, kom alle sammen, i søt jubel – den typen ting.

Men til våren begynner det å bli rotete. Kongedagen følger vanligvis umiddelbart etter påskedag. Hvorfor ble det gjort viktigere, selv i tariffavtaler, enn den eneste virkelige nasjonale høytiden: 5. mai, frigjøringsdagen? For de fleste ansatte teller dette kun som en fridag en gang hvert femte år. Og er Nederland snart klar for en gratis Kristi Himmelfartsdag og pinsemandag?

Hvorfor?

Dette vil ikke være en appell mot kristne helligdager. Samtidig kan det ikke skade å stille et spørsmål om hvorfor fra tid til annen. Hvorfor er det firmaferier?

I klassikeren hans Les Formes élémentaires de la vie religionuse (1912) dissekerer franskmennene Émile Durkheim, stamfader til sosiologi, de sosiale kreftene som oppfordrer massene til hellig «sang og dans». Analysen hans er en bok på over seks hundre sider, som kretser rundt fenomenet sosial samhørighet. Hans syn er ikke: en gang var det en guddom (hvilken som helst) og folk feiret for å hedre ham. Det er omvendt: mennesker er flokkdyr. De føler behov for å forene seg i en gruppe, i et fellesskap. De utarbeider historier og ritualer for å skape den nødvendige solidariteten.

Durkheim så ingen fremtid for religiøse høytider (bokstavelig talt: å tjene en gud). Disse feiringene ville gradvis forsvinne under press fra vitenskapen og «individets kult», spådde sosiologen. Men ifølge ham vil religiøst fargerike ritualer, om enn i skiftende former, alltid forbli et bindende middel i samfunnet, rett og slett fordi menneskeheten ikke har noen tilgjengelige alternativer.

Hvilke nye former? Durkheim tenkte på nasjonale helligdager, som 14. juli i Frankrike. Ifølge ham ville ikke de fremtidige gylne dagene være virkelig høye og hellige. Han spådde «en overgangsperiode og moralsk middelmådighet».

Tømme

Så mye for en profeti fra 1912 som – mer enn et århundre senere – viser seg å være et mål. Årets ledige dager har nemlig utviklet seg til en overraskende tomhet.

Fakta er der. Mindre enn 40 prosent av nederlenderne kaller seg nå kristne. I 1960 var denne andelen fortsatt over 80 %. Mer enn halvparten av befolkningen tviler nå på eller benekter eksistensen av et guddommelig vesen; 85 % deltar aldri på en gudstjeneste, selv ikke i de gylne dager.

Men igjen: Helligdager, selv om de er blitt såkalte fridager, har og vil fortsatt ha en funksjon i samfunnet. Det eneste spørsmålet gjenstår: hvilken? Nytte er nå mer økonomisk bestemt enn kulturelt motivert, enn si at dette fortsatt er åndelige dager. I disse vårmånedene slapper han av kollektivt, i fornøyelses- og/eller ferieparker, på festområder og i møbelveier, for å kunne komme tilbake på jobb og lade opp etterpå.

I seg selv er enhver form for fritid velkommen, fordi arbeidsproduktiviteten til arbeidende nederlendere er i verdens topp 10. Arbeidsmengden er høy.

Det er vanskelig å svare på spørsmålet om det er nok fritid til å kompensere for dette. Standarden er: ansatte har krav på minimum tjue feriedager per år, pluss de syv helligdagene der de «fortsetter å motta betaling». Skriv inn dette Norge og Østerrike, hvor tretten helligdager legges til minimum 25 feriedager. Men disse årstallene forteller ikke hele historien. Hovedsakelig takket være deltidsarbeid gjør nederlenderne, sammen med tyskerne og nordmennene kortere arbeidsuker i Europa.

Ned kyllinger

I flere tiår har bønner dukket opp her og der om å bryte med den pålagte prakten til kollektive feriedager. Særlig pinsefesten må betale for dette. Fordi dens dypeste betydning («den Hellige Ånds utgytelse over apostlene») er en noe vag beretning. For pinsen er ikke – som jul og påske – dekorert med gjenkjennelige (hedenske) symboler som grantrær, lys, andefjærkyllinger og sjokoladeharer. For etter alle fridagene var det bra igjen.

Argumentene til tilhengere av avskaffelse kommer generelt fra ikke-kristne og ateistiske miljøer. Det de har å si er sjelden overraskende.

Mer interessant er at et slikt argument allerede hadde blitt publisert i magasinet CDA i 1993, for tretti år siden Kristendemokratiske perspektiver. Politisk filosof HES Woldring skriver i denne: «En arbeidsgiver bør respektere den grunnleggende retten til religionsfrihet og gi en fridag til de som ønsker å praktisere sin tro på sin egen måte på en slik dag. (…) Kirker, synagoger og moskeer står fritt til å organisere seg som de vil, men å holde kristne høytider og minnedager som obligatoriske høytider er kun en bevaring av (…) en «kulturell kristendom», som i vår tid har flere ulemper enn fordeler . har. [Het afschaffen] på den tiden har det hovedsakelig fordeler.»

Ordene «ulemper og fordeler» er viktige her. Kommersielle hensyn spiller til syvende og sist en rolle i feriedebatten. Det er derfor viktig at disse opprinnelig kristne feiringene regnes som hviledager i nesten alle europeiske land. «Handelen står stille», overlater handelsmannen jobben til ministeren.

Videre, hvis kollektive ferier skal bidra til sosial samhørighet (med Durkheims ord), så har det lenge vært umulig å utrope dem som en politisk beslutning. De fremkaller splid mye sterkere. Keti Koti eller Eid som en generell fridag? Fordel: Anerkjennelse av mørk fortid og kulturelt mangfold. Ulempe: gryn til nasjonalpopulismens møller.

Omvendt er selv den enkle rivingen av kollektive kristne dager ikke en enkel vei. Da den danske regjeringen nylig bestemte seg for å vanhellige denne dagen (den store bededag, den fjerde fredagen etter påske) innen 2024, ble dette ønsket velkommen hard motstand av kirker og fagforeninger. Rundt femti tusen mennesker demonstrerte mot det i hovedstaden København. Regjeringen gjør motstand. Den holder seg til planen om å finansiere høyere forsvarsutgifter ved å innføre en ekstra arbeidsdag.

Gamle høytider vil ikke gjenoppfinne seg selv i nasjonale debatter. Polderen Nederland har en annen tilnærming: sakte, men jevnt og trutt, i forhandlinger om kollektive arbeidsavtaler.

I to år har de ansatte i Unilever bytt ut opptil tre kristne høytider med andre åndelige høytider. Tariffavtalen til Trygdefondet har hatt det siden i fjor «feriekrukke», med opptil 48 gratis timer per år for å fordele deg selv gjennom året, slik du ønsker. Det samme eksperimentet gjelder for provinsens embetsmenn, som også hengir seg til folkets mer fleksible tempo, som kalles mangfoldspermisjon motto, under mottoet «velg dine ferier».

Det pleide å gjelde alle søndager i året, i henhold til Guds ord (i 2. Mosebok 20:9-10): «Seks dager kan du arbeide (..), men den syvende dag er en hviledag, som er innviet til Herren din Gud; da får du ikke jobbe.» Strenge regler for å holde andre høytider finnes knapt i Bibelen. Men nå desto mer i de nederlandske tariffavtalene.